Miss Teacher Astrid

For tiden er de flittige studentene Kristine og Astrid ute i skolene i Windhoek. Vi har vaert paa to, og har to igjen. I gaar var vi paa en skole i dan fattige bydelen, der det var 1400 bare fargede og svarte barn. vi var dagens store attraksjon, og de var om aa gjoere aa kjenne paa haaret vaart. jeg holdt ogsaa paa aa drukne i smaabarn, da alle absolutt skulle sitte paa fanget mitt naar de skulle ta bilde. Men etter litt anti-bac saa overlevde jeg det ogsaa. De var veldig mange elever i klassene, nesten 50 stykker i noen. De hadde ogsaa en jerndisiplin, der det var oppstilling i rekker foer man gikk inn og aa sitte i ro uten et knyst gjennom hele timen. Var ogsaa en smule nervoes naar den ene laereren saa at det var mulighet for at vi kunne bli tatt opp for aa regne broek. Smaasvett da, gitt. For jeg vil ikke tro jeg hadde imponert selv om det var 4.klasse pensum. Vi var paa skolen helt fram til dagen var ferdig, fikk til og med dele bord med rektor i lunsjen, og dele teskje med den saerdeles skjeloeyde kontaktlaereren vaar. Jeg fikk ogsaa litt tid til aa fortelle om Norge og om snoe. Og alle synes at de falma postkortene av Bjorli var bjutifull - det samme sa de om Astrid i bunad og Nistugun Kvam i vinterskurd.

Det var veldig interessant aa se hva de kunne gjoere ut av det lille de hadde, hvordan de underviste og ikke minst hvordan elevene oppfoerte seg. Etter en ny hurramegrundtfornamibisketeaxier- tur var vi i byen. og jammen fant vi ikke en butikk der de hadde salg gitt. Vi gikk ut i fra der noen lapper fattigere (trenger ikke aa si hva slags lapper, ofr her har de faktisk 10$-lapper...)

Det er ikke fritt for at vi gjemte posene ekstra godt naar vi senere var opp paa WCE paa koroevelse. Det var nemlig snakk om deres kontigent, og det var en del som ba om utsettelse paa en kontigent paa 10$ som er det samme som 10 NOK. Du kan si vi hadde handlet for kontigent til hele koret, og noggo attaat. De hadde forresten en merkelig maate aa oeve inn sanger paa, der de i stedet for noter eller bare aa oeve teksten rett inn, sa paa do-re-mi-fa-so-la-ti dooooooo i stedet. Vi smilte, nikket og hang med som best vi kunne.

Etterhvert ble det litt av en regnvaer og det "linet lylla" som jeg saa fint sa det i gaar. Heldigvis fikk vi skyss med den 200 kg tunge gymlaereren Mr Jeffery, siden jeg ikken turte aa gaa mens Kristine ikke turte aa ta taxi.

Foer aa snakke om helga, vi hadde faatt noen telefonnumre og satset paa aa kanskje bli kontaktet. Vi betalte husleia, og det var som aa kjoepe seg venner gitt. For plutselig skulle vi faa vaere med landlady Christa aa kjoere en liten tur med datteren til en klubb. Den var avlyst og da maatte vi vaere med aa ta full sjekk paa bilen, kjoere for aa se paa flomomraader, se paa datterens skole og tilslutt ende opp hos kusinen hennes og mannen, Elise og Louie, i deres litt for sjokkrosa stue. De serverte oss kaffeog vin, mens de selv drakk brandy og cola, og ble stadig mer snakkesalige. De ringte til soennene sine og sa at det ventet noen presanger (altsaa Astrid og Kristine) paa dem..... Disse gavemottakerene skulle ta oss med ut paa Club - Heaven. Klokken 11pm afikansk tid (altsaa naermere 12...) hentet de oss i den eminente golfen sin. Inne paa disco'n kjoepte de brandy og cola til oss. Storebror Elroy var taus som en tomat botsett fra dumme kommentarer som " That is the best beer." og "she is into me, but I'm not into her." Saa fint aa vite. Lillebror var derimot mer snakkesalig, og fortale oss alt om sni store kjaerlighet til musikk, alkohol og sigaretter. Vi var vel ikke akkurat lei oss da de broet loefte om festing til den lyse morgen, og dro hjem klokka to. Storebror, som da hadde faatt sine mengder med den altfor ekle blandingen brandy og cola (det kostet forresten 49 kr for fire drinker, de synes det var veldig dyrt... fnis) satte seg bak rattet. Det er nemlig tryggere aa sitte paa med folk som har drukket enn det er aa ta taxi om natten her. Av to onder velger man det man har proevd foer. Men det var ikke fritt for at hun holdt oss litt godt fast da speedometeret naermet seg 120. Slappet litt mer av da,for den bilen kunne aldri i verden gaa fortere uten at den gikk i strikk.

Paa lordag hadde vi sovedag, til Christa lurte paa om vi hadde lyst til aa bli med paa billoep. Dette skulle ikke vare saa mange timer, men det gjorde seg saaklart. Maa begynne aa huske paa at 3 timer betyr 6. De hadde med hele slekta, oel, potetgull og kjoett (ja, bare kjoett) til grilling. Ingen saa egentlig paa loepet, for det var for det meste raanere med bilene sine som stilte opp til kappkjoering. Datsun mot BMW? Kanskje litt forhaandsdoemt... Det var litt moro aa se paa firehjlingene da, men det var vel mest sosialt.

Soendagen skulle vaere sole-seg-dag. Men det ble sitte under tak dagen pga regn, foer vi toeffet oss aa gikk tur i skymringen. Ved leggetid fikk vi problemer med en gjenstrigig moell som roemte fra fella vaar, og baade flagg, avis og laken maatte taes i bruk. Dette medforete krampelatter og graat foer vi vant. Refererer til Kristine sin blogg for mer informasjon om denne skrekkmorsommme opplevelsen.

I dag har vi ogsaa vaert paa skolebesoek paa en tidligere hvit skole, der jeg fikk kort av en liten gutt som der det sto " I love you very much" Saa det saa

Skriv mail til meg folkens! Og Anita, de har batterier her:)

Love