Sit- down

Jeg liker stand-up. En enkel og grei sjanger, der man med så få virkemidler som mulig skal få folk til å le mest mulig. Gjerne bare en mikrofon og et glass øl (Og en diktafon da, hvis du heter Jonas Rønning)

I går var jeg på tidenes dårligste stand- up på Nikkers. En forestilling som på forhånd ga uttrykk for å være basert på ti råd til å bli en ordentlig lillehammring. Og som viste seg å være en parodi på forskjellige fotballsupportere i forskjellige deler av landet. For det har vi ikke sett før. Liksom. I det jeg fant ut at jeg skulle gå i ren frustrasjon var han i gang med tidenes dårligste Ari Behn imitasjon. Jeg er sikker på at en overtrøtt 12-åring kunne greid å gjøre det bedre enn det han gjorde i går.

Derfor var forventningene store til kveldens stand- up. To karer, en som jeg har sett før og en jeg aldri har sett, og Sigrid Bonde Tusvik - som var her under UKA og varmet opp for Zahid Ali. Da synes jeg hun var veldig flink. Men i kveld fant jeg ut at Zahid Ali sikkert var enda dårligere enn det jeg husket at han var. De to første hadde begge punchlines som handlet om flykapteiner, hurra! Og det obligatoriske bæsj, tiss, promppratet. Eller som det har utviklet seg til å bli - kukk,pupp og fitte.

Og frøken Tusvik hadde tydeligvis gått på samme barneskole. For det var knapt en setning uten banneord i hele showet. Ikke at jeg har noe veldig i mot banning, det er lenge siden jeg har bannet så mye som over showet hennes i kveld. Jeg bare føler at det blir veldig platt humor når alt enten må handle om fitte, kukk eller helst i en kombinasjon - eller at vi må kun gjøre narr av andre folk. Det finnes da bra,bedre og best humor der man ikke later som om man er 14 år og må bruke alle de stygge ordene man kan når foreldrene først ikke er i nærheten. Da ler jeg mye bedre av Sexskolen - eller Dagsrevyen for å si det på den måten.

Så til dere som jeg var irritert på, men som ikke vet det. Unnskyld. Det gjorde ingenting at dere satte dere på gulvet sånn at vi andre fikk kommet oss fram. En sit-down på stand-up var absolutt å anbefale i dette tilfellet.

Jeg bare lurer på: Er stand-up Norge sponset av RFSU?

Astrids regnfylte sommer

For DER er sommeren over...

Og Astrid er tilbake i sin rotete hule på Lillehammer. Riktignok er det rotete på en ny måte, siden jeg har ny hule. Men stilen er den samme. Hva har så denne sommeren bestått av?

• Bryllup i Molde - en interessant opplevelse på flere måter. Ikke bare var dette et tamilsk bryllup, men prøv å holde en fyllesyk guttegjeng i sjakk. Beskivelser av fødsler og det å måtte være følge når noen skal på do kan være en prøvelse.
• Dette ble slått sammen med et stadig utvidet besøk hos kusine Mette og Emil,trivelig
• Deretter sto litt tjeneste bak disken på tex for tur. Jeg fikk tatt fram de glosene jeg kan på tysk, og fant nok en gang ut at det må være norsk skolevesen sine dårligst anvendte penger.
• Jeg slo meg så med på tur til Bæærgen med en Gunni, Magnus og Linda som skulle i bryllup. Intens bilbingospilling, der jeg satt i fire timer for å se etter en hest(det skulle vært flere hester her i verden), en GPS som første oss til steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu, på trivelig besøk hos Turi- mi, på Akvariet for å se på pingvinbarn(selv om dette da ikke gikk, for det sto jo så mange menneskebarn i veien) på Ulriken - i det hele tatt en kostelig tur.
• Fem Fruer - viktig at også vi fra nordsida av Risebrua representerer her.
  
• Har økt Lesja kommune sitt kaffebudsjett betraktelig ved å sommerjobbe på Eldres Senter- har også lært meg å lage betasupe fra bunnen av, hvordan man ikke salter brun saus, at det må være bakepulver i alle kaker, at det var en storflom i 1938 og jeg har fått ivaretatt dialekten min.
• Moldejazz - en våt opplevelse. Jeg hadde tatt med meg sommerklær bare på trass, men det virket ikke som om værgudene eller andre guder la noe særlig merke til meg ,gitt. Nordavind og regn fra alle kanter gjorde det til en litt hustrig opplevelse. Fikk likevel tyllet i meg noen alkohyler, irritert meg over sigøynerdamer som hyyyler ut "sjøøpa rosa", spist svele hos farmor, møtt på gamle kjenninger og ikke minst slekta.
  
• Huskeulykke - også under Moldejazzen. Tidenes huskeulykke som jeg på en måte håper at noen filmet, men samtidig vet jeg at den er brent inn i lille Oskars minne for all tid. Det skal enda gå litt tid før jeg viser meg i Molde igjen, for å si det sånn. Heldigvis fikk jeg Ole Brumplaster
• Grillfest på Veltengen - selv om jeg ikke grillet så var dette en god,god fest.
  
• Raumarock - Hurra! Endelig! Klar for telting, stinkedoer, alltid like åpensindige skoginger på tur, ølbongkø, masse kjente, bra konserter, godt øl og stoltjuveri. Hurra! Eneste som er synd er at når man føsrt er vant til å lukte piss og drikke øl til frokost da skla man jammen meg hjem igjen. Gleder meg allerede til neste år, men tror kanskje jeg satser på hytte. Møringer som synger "Arne går mot døra" klokka seks om morgenen blir litt for mye etter min smak.
• Jeg har fått en ny bror. (eller kanskje søster, det får vise seg) Han heter Birger(eller Bodil) , kommer fra Holmestrand, er tre måneder, var livredd og utrykker både sorg og glede med "mjau"
  
• Feiret bursdagen min. Tidenes pølsefestfiasko. Av 40 pølser, ble 5 spist og det under tvang. Men folk ble fulle da, det var vel det viktigste.
  

Sommeraktiviteter som jeg ikke har gjort, men hadde planer om:

• Sole meg
• Bade
• Båttur
• Gå på hytta(noe jeg har hatt planer om i flere år...)
• Plukke blomster
• Reise til Skåtøy
  
• Rydde i alle tingene på roterommet
  

Så nå har jeg, som alle år før, planer om å begynne planleggingen av neste år planer tidlig.
Liksom.

Hierarki

Før var det sånn at de som gikk i klassa året over deg var et år eldre enn deg, eller mer. Og de som gikk i klasser under deg var yngre.

Sånn var det, opplest og avgjort.

Derfor blir jeg skikkelig forvirra nå. Folk som går i 3.klasse som plutselig er yngre enn meg. Det forandrer hele systemet.

Hvorfor kan ikke ting bare bli som de er da? Systemet fungerte jo så bra!

Post nr. 100!

Jeg har funnet ut når de spiller all den gode musikken på radioen!

Bare synd at mitt favorittprogram begynner klokka 4.00 på natten.

Hva skal til for at jeg kan overbevise verden om å ha min døgnrytme? Eller på en annen side, da hadde jeg sikkert blitt en skikkelig morrafugl.

Eksamen er kjempemoro,det kan vi alle være enige om. Eller?

(Husk å synge bursdagssang til bloggen min da!)

Alzheimer light?

Jeg begynner å bli glemsk. Og det i en alder av 23 år og snart ti måneder.

Jeg er flink til å hukse navn og ansikter. Det er bare det at jeg de siste årene har byttet klasse og sosial omkrets omtrent en gang i halvåret. Så nå blander jeg. Har hittil alltid funnet ut av det, men det er vanskelig.

Hvem gikk jeg på folkehøgskole med? Og var det han jeg både gikk på fhs. og var i Australia med? Hvem var på første og hvem var på andre året drama? Har jeg gått i klasse med den personen, eller bare tror jeg det? Og hvem var nå alle som jeg gikk på vgs med? Det som sitter som støpt er barne- og ungsomsskolen - men 15 år sammen med den gjengen setter jo sine spor.

Man skulle tro at det hadde blitt bedre etter at F**eb**k kom, men nå er jo folk venner med hverandre over mine "klassegrenser" . Og det gjør det hele enda mer forviklende. Så nå tror jeg at jeg må skrive opp dette snart, sånn at de stakkars pleierne som skal ha med meg å gjøre kan ta fram lista når jeg dunker hodet mitt i veggen av frustrasjon.

Borte

Maddie på 4 år ble bortført fra foreldrene sine i Portugal. Tatt ut fra senga, og siden har ingen sett henne. Det er tragisk. Skikkelig tragisk.

Men jeg bare tenker på... Hva med alle de andre foreldrene som mister barna sine rundt om i verden?

De som ikke har en avis til å selge armbånd til inntekt for fondet deres. De som ikke får medieomtale i hele verden. De som ikke får hjelp av David Beckham. De som ingen samler inn penger til. De som ikke er ressurssterke fra et rikt land. De som også føler savnet og spør hvorfor hver eneste dag. De som også hver dag føler noe mangler. De som også har fått revet bort et familiemedlem.

Hva med dem?

Folkeopplysning

Astrid - i folkeopplysningens tjeneste!

Alle born, høyr no etter og lær av feila til ein garva festgjengar.

For det fyrste: Sjølvbruningsremediar er ikkje noko å stå etter i seg sjølv. Dette er berre noko som er oppfunne av menneske som gjerne vil tjene meir pengar på forfengelege Hollywoodfrøknar. Dette er noko me ikkje treng her i vårt langstrakte land. Me har naturleg friske epleroser på kjaken sidan me trivs så godt i frisk luft.

For det andre: Du treng ikkje gå på fest. Dette er berre noko som til slutt øydelegg deg og gjer deg ein dårleg moral. Det kostar mange pengar du eigentleg ikkje har. Dagen etter fest kan du vakne opp med ei merkeleg kjensle om at du har gjort noko du ikkje skulle ha gjort - du kan berre ikkje hugse kva!

Til sist: Bruk for all del ikkje desse to i kombinasjon! Same kor lurt det verkar å ta fram denne sprayen (du har kjøpt på grunn av at du vart narra av ei reklame) på den tida du kjem heim frå nachspiel i halv fem tida på morgonen - ikkje gjer det! Det er berre deg sjølv som er skadelidande av det. Det som verkar jamt og fint då, er ikkje det når disen er burte.

Då slepp du å vakne morgonen etter og sjå ned på dine flekkete,oransje leggar, gule tåneglar og svarte fotblad. Eg skal neste gong gøyme denne sprayen - og alt av klyppereiskap i tilfelle eg skulle få ei kjensle av at eg er ein flink frisør.

Den årlige bygdefesten ble avholdt i helga. Et par mennesker kunne ikke komme fordi de måtte på grillfest på Dombås hotell, men alle andre som var på vors på Søre Remmem fikk plass i dette bekvemmelige kjøretøyet. Så hvis jeg en gang bli gift så vet jeg hva brudeskyssen skal være.

Festen gikk som fester som samfunnshuset bruker å gå. Maten var vomfyll, allerede før maten var fortært var det ca 70 røykepauser. Jeg følte meg gammel siden det var så mange små jeg ikke visste hvem var, og fant ut at jeg er helt håpløs til å danse. Det er også merkelig hvor mye rart man finner på å drikke bare man får det gratis. Jeg er derimot en racer på labbing i strømpebukse. Ingen slåssing, men klining fant sted. Dog denne gang mellom to av samme kjønn. Alltid et sjokk på Lesjaskog. All takk til Marius som hadde både vors og nach - og ikke minst med all den gode grandisen!

Dessa skogingan..

I helga reiste Cecile, Guro og meg til Lesja for å bivåne den månedlige begivenheten "pub på fem fruer". Egentlig ikke så veldig spesielt, annet enn at den første fredagen i måneden er kafeen (jadda, entall - bestemt form) åpen som pub.

For dere som ikke er kjent i området Lesja blir det ofte delt i to ved skolekretsene. Eller også "nolla og synna Risebrue". De som kommer fra "nolla brue" blir ofte benevnt som skoginger. Noen fra Lesjaverk (som er den delen av området lengst nord som ligger lengst sør) blir av og til sett på som verkinger. Det kommer ann på selskapet de kommer med. Ellers er vi skoginger alle mann.

Siden denne pubkvelden en gang i måneden begynte, så har det nok vært skoginger der hver gang. Jeg er stolt av å være skoging, og det er det jeg kaller meg. Men jeg kan ikke se at det fremdeles skal være en sensasjon at det kommer noen fra "nolla bru'n" heller.

Disse lesjingene er nok ikke så vant til gjennomfartstrafikk som oss lengre nord. For allerede før vi har kommet til døra er det "Nei,shjå - nå kjøm det skoginge å nå". Omtrent som om det kommer julebukk. Slik fortsetter hele kvelden, samme hvem man snakker med.

"Jasså, døkk ha vågå døkk syover"
"Jaha, så de e skoging her å ja"
"Ka gjer døkk her søpå, døkk skogingan?"
"E alt stengt burtpå sjå døkk nå da, sia døkk kjøm hit?"
"Nei, e døm her enda skogingan å?"

og slik forsetter resten av kvelden. En hver samtale handler om at vi kommer fra "nolla bru'n" og man kan også observere særdeles udriskret hvisking og peking når det gjelder "dessa skogingan" som er på pub for ørtibørtende gang.

Når det kommer folk fra "synna bru'n" på utflukt til Bjorli/Lesjaskog så har jeg ikke for vane å møte dem på samme måten. Jeg kan kalle det en gjeng fra Lesja hvis jeg skal fortelle hvem som var der i ettertid. Men jeg ser ikke på det som en riktig så stor sensasjon som det tydeligvis er at det kommer skoginger på pub på Lesja.

Neste gang jeg skal på pubkveld skal jeg ta med penn. For det kan jo hende man må skrive autografer...

Ingen armer, ingen kake

Denne helgen medførte at jeg har hatt to armer med nedsatt brukbarhet.

Høyre hånd:

Helgens personalfest inneholdt snøscooterkjøring. Og jeg visste ikke at det var mulig å bli så støl i tommelen som det. Det slo inn umiddelbart etter at jeg var ferdig, og det var ikke bedre på søndag for å si det sånn. Ellers gikk det bra, jeg kjørte bare ut av løypa tre ganger. Etterpå inneholdt festen Lailas superdupernammenammmat, synging av yx-sangen, og natursti.

Venstre hånd:

Nachspiel ble avholdt til det var så seint/tidlig at vi måtte ta for gardinene for å få den riktige stemningen. Dette inneholdt god/mindre god drikke, fiffige matrester, nakendansing, spilling av den "nye" sangen og noe obligatorisk furore. Det som skjedde med hånden var at jeg kom borti en håndbakulykke. Ikke noe særlig å bøye hånden enda.

Ingen kake - men nå har jeg muffins i ovnen (må ikke forveksles med bolle)

Jeg er så tynn jeg!

I skrivende øyeblikk ser jeg på TVNorge og et program om menn som liker å ha sex med superbollefeitefleskebergdamer. De veier sånn 310 kilo, da nesten som ei ku. Dette gjør da meg til en sylfide, fantastisk! Kanskje jeg skal ta opp dette programmet?

Men sånn seriøst da, så håper jeg at det er noen som sier fra før jeg blir så feit at jeg klarer å vaske meg selv. Før jeg blir så feit at jeg ikke klarer å stå opp.

Så hvis du ser meg sånn som Lexi fra programmet på bildet under, så har du lov til å sende meg på nødslakten.

Unnskyld

Jeg har blitt hekta. Helt hekta på Facebook. Derfor er jeg ikke en så aktiv blogger lengre. But I will improve. Jeg bare må sjekke om det er noen som har tatt kontakt på Facebook først...

(Dette er egentlig et rop om hjelp. På lik linje med spillegalskap og alkoholsime er dette vanedannende. Det burde være en advarsel på Facebook sine sider.)

Sånn som i reklama

Jeg har i helgen vært på vårferie i hovudstaden- med trivelig "husvert", trivelig bursdag og trivelige møter med kjentfolk.

Som den bygdeoriginalen jeg er synes jeg det er stor stas med ordentlig by en gang i blant. Så når jeg endelig hadde karra meg ned til byen på lørdag så koste jeg meg. Jeg ordentlig koste meg. Det er sjelden at jeg tenker at jeg gjør det. Men da koste jeg meg så veldig at jeg måtte sette meg ned på en benk og bare smile. Vårstemning, masse mennesker som også var blide og strålende sol.

Det er her reklamebiten kommer inn. SAS har en reklame der det er en familie som kommer på bytur og synes det er stas med en kar som spiller trekkspill. Men ikke synes det er fullt så stas når det er 30 menn som spiller trekkspill.

Sånn hadde jeg det. Etter 10 minutter synes jeg at alle disse menneskene bare var i veien. Små unger som ingen hadde kontroll på som man kunne gå ned før noen rakk å si "mummitrollet". Butikker som er så fulle av mennesker at man ikke gidder å kjøpe noe som helst. Og det er ikke stas med folk som spiller Pippi Langstrømpe sangen på blokkfløyte og forventer å få betalt for det.

Greit nok, det er ikke Karl Johan man skal reise til på lørdag formiddag. For der er det jo både lokale og turister som ikke blir like fort lei som meg. Det som er moro er å se på alle disse menneskene. Det som er betydningen av ordet berte hvis man slår det opp i ordboka. Foundation i tjukke lag så huden blir helt orange, før man tar på seg tjukke lag med rouge. Og par på tur i matchende jakker - fysjom!

Også har vi Karl Johan lørdag kveld da. Jeg traska for meg selv gjennom sentrum for å finne Siri. Og her har vi bermen. Så masse ufine folk at jeg fikk lyst til å melde meg inn i Juvente tvert.

Frognerparken i dag var da en koselig opplevelse, selv om Sinnataggen hadde fått sjokoladesaus på tissen sin og vi holdt på å havne midt i en måkeslåsskamp.

Så hva har vi lært? Oslo er trivelig- bare ikke på lørdager.

I smell like a million boyfriends

Jeg har vært på shamposhopping. Og da er det viktig for meg å prøve noe jeg ikke har prøvd før. Min lokale Rema med det bugnende utvalget kunne by på den nye Sunsilk - "Fabolus Shine". Den besto luktetesten og ble ærbødigst tatt med hjem.

I dag (i Astrid tid)tidlig skulle jeg dusje og lunta inn i dusjen. I det jeg har shampo i håret kommer det en sterk duft. En duft som først gjør meg skikkelig glad. Også gjør med skikkelig bekymra for hva det er jeg står og vasker meg med. Duften er lukten av MANN.

Det går opp for meg at her er det ingen mann i nærheten, så det må være vaskeremediet. Jeg får gnidd såpa nok ut av øynene til at jeg ser at, -nei, det er bilde av en dame på flaska.

Når jeg leser bak på flaska står det at det skal være en "sensuell duft".

Ja, jeg har jammen følt meg sensuell i dag. Som en million sensuelle menn. Da er det greit å kunne luke øynene av og til.

And we're back!

Astrid har vært på påskeferie i "vi liker ikke internett så godt, vi"-land. Derfor er det litt dårlig med oppdateringer på denne siden. Dessuten har jeg fått helt dilla på Fjesbok, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen med det. Litt mindre personlig enn MSN, ikke så alvorlig som en mail og man kan se hva andre driver med. Det er vel det jeg har funnet ut som skjer.

Ellers har jeg siden sist:
- bidratt litt til arrangering av senior NM i alpint 2007
- tatt på en verdensmester/verdenscupvinner
- fått allergisk reaksjon på fisk
- kjørt stolheis
- stått på alpinski
- fått litt påskefarge(som er borte igjen)
- drukket masse juice
- stekt alt for mange burgere
- snakket med alt for mange sunnmøringer
-dusja i Irish Coffee
- vært forkjøla
- vært på akkurat passe mange fester
- gått på langrenn- helt fra hjemme til Bjorli.(Den årlige skituren...)
- drukket kaffe på tex
- møtt igjen gamle kjente

Kort fortalt: det er hardt å være student igjen!

Pupp pupp purra!

Jeg tror jeg har funnet min nye vei her i livet. Jeg skal bli glamourmodell. Tenk så bekymringsløst det må være da? Det er bare å putte inn silikon i både lepper og pupper - så er man klar for å leve livet. Og jeg bør kanskje bleke håret også.

Da kan jeg jo også få oppflyt min gamle drøm om å bli popstjerne og skuespiller(det siste bare i filmer med sladd og 18-årsgrense - men dog) Det er jo bare å skrive en lettfattelig sangtekst og vifte litt med de overdimensjonerte puppene, så er man i gang!

Jeg så i går et intervju med en ekspertglamourmodellen Lene Alexandra Øien. En prototype på hvordan en glamourmodell faktisk skal være. Hun har skrevet en sang om puppene sine og laget en video der hun på dårlig engelsk stotrer fram at puppene hennes er okay samme hva noen andre sier. Så fint for henne da. Det som er litt merkelig er at hun på "Manshow" på TV2 sebra har danset lapdance for middelaldrende menn -iført ikke stort mer enn et kjøkken håndkle. Men så har brystvortene hoppet fram. Og da ble det ille. Jadda. Hurra for puppedama!

Et sitat som for evig og alltid kommer til å bli brent inn i mitt minne:

"Det er jo ikke nødvendigvis de med høyest IQ som har de beste livene, jeg har det gøy og det er viktigst for meg"

Det er godt du innrømmer det.

Ting man tror man lærer...

... det er rart hva man lærer av det å gå på fest,samme hvor god erfaring jeg føler at jeg har på dette området. Helgens Bjorliweekend medførte en del mer lærdom,samt oppfrisking av gamle regler som aldri blir fulgt:

• pass opp for bare flekker i veien mens du leker Johan Olav Koss- det kan medføre bukse og kne med hull
• ikke lov at du kan jobbe merkelige steder når du har over 3 i promille
• sprittusjer bør man se opp for
• man bør passe på skoene sine så de ikke blir knyttet sammen med alle de andre 60 parene som finnes i gangen
• det man aldri lærer: man trenger faktisk ikke tredobbelt opp med drikke når klokka er fem på to
• hva er egentlig vitsen med nachspiel? - det er jo fortsatt ikke lurt å legge seg på stigende rus
• hvis man spiser ting man ikke liker edru når man er på nachspiel, så blir man ikke akkurat freshere dagen derpå
• det er aldri smart å si ting til folk i fylla som du har tenkt på en stund - tenke er bra
• ikke prøv å ikke snøvle - hold heller kjeft

Og sikkert en hel del annen lærdom.

Det sies at man skal lære av sine feil, men jeg tror ikke denne regelen gjelder i festverdenen.

Hvorfor er verden så sur?

Når verden er sur, så blir Astrid sur.

Gjennomsnittlig humør på de jeg har hatt kontakt med den siste tiden er ikke akkurat hopperspoppers.

Slutt med det folkens! Er du blid, så blir andre blide! Sånn er det med den saken.

For vi vil jo ikke ha en sur Astrid, vil vi vel?

(I hvertfall ikke når det er 7 timer til eksamen i skrivende øyeblikk...)

Naitwisj

I min harde ungdom hørte jeg en del på Nightwish, for det var det alle de tøffe guttene hørte på. På grunn av flytende grunner så hørte vi aldri på teksten.

Her om dagen hørte jeg på Nightwish igjen, og jeg kan forstå at de ikke ville ha med seg Tarja lengre. Finner er kjent for å ikke være verdensmestre i engelsk(kanskje rart hvis de var det, og ikke de i England f.eks...) Og Tarja høres ikke ut som hun har tenkt stille opp i VM med det første.

Moralen er:
Hør på musikken, ikke teksten. Da bare ødelegger du for deg selv.

Eksamen

-dette udyret som vekker deg om natta og gjør at du er kvalm hele dagen. Monsteret som gjør at du er på gråten når du tenker over at du egentlig skulle ha lest til krampa tar deg.

Det som gjør at man leser alt av aviser, at man ringer til folk man ikke har snakket med på en evighet, at man lager tellekanter i klesskapet sitt og at man plutselig ser på alt på tv. Dette som gjør at man ikke tenker på noe annet, men samtidig gjør alt annet for å slippe å tenke på eksamen.

Det som gjør at man konstant går rundt med dårlig samvittighet. Dethar jeg jo alltid av alt annet jeg føler jeg skulle ha gjort også, men eksamen henger på meg som en fem tonns murblokk på ryggen. Og det verste er at når man er ferdig med en eksamn er det bare å begynne å tenke på en ny. Ond sirkel.

Ting man trenger

For å bli voksen trenger man en del ting, både små og store.

Dette er noe av det jeg "ønsker" meg:

• verktøykasse
• vaskemaskin
  
• drill
• en bok om blomsterstell
• kredittkonto på Skeidar
• økonomisk rådgivning
• sånne forsikringsgreier
• utdanning
• en bok om husstell
• hus
• hushjelp
• mann
• en bok om mannestell
• campingvogn
• forformsko
• barn
• en bok om barnestell
• stasjonsvogn
  
• en bok om hvordan man skal være voksen

-og sikkert tusen ting til

Går det ann å bare la være?

Starstruck

Det var akkurat som å hoppe etter Wirkola.

Noen barn er brune

En kveld under UKA 2007 kom jeg tuslende ned fra Felix til Bingo'n. Utenfor Bingo'n overhørte jeg en interessant samtale. Ut døra kommer tre mennesker, der den ene utbryter:

'De jentene i garderoben så skikkelig rart på meg'

De som gikk sammen med han så rart på ham, og jeg tittet også rart i øyekroken. En av jentene som sto med han våget seg etter en stund til å spørre ham hvorfor de så rart på ham.

'Det er på grunn av hudfargen min, ikke sant'

Vi tre som sto rundt ham tok da en ny titt på dette mennesket. Og ja, riktig nok, han var mørkere enn meg(ikke at det skal så mye til da...). Men hadde han ikke sagt det så hadde jeg ikke sett det i det hele tatt.

Men nå vet jeg at neste gang jeg ser ham skal jeg tenke ' jævla pakkis'. For det er tydeligvis det han vil.

Jeg har hoppet etter Wirkola!

Her hopper Wirkola

Hvem har vel ikke hørt uttrykket "å hoppe etter Wirkola"?

Bjørn Wirkola er vel det man kan kalle en norsk nasjonalskatt på lik linje med brunosten, Kong Olav, bindersen og Geirangerfjorden.

Og på torsdag hadde Mr.Wirkola himself tatt turen til Bingo'n og After Olympics party. Dette fordi at alle som ville bokstavelig talt skulle få muligheten til å bokstavelig talt hoppe etter Wirkola. Undertegnede hadde byttet vakt for å få med seg den store begivenheten, og satt klar på Bingo'n i det helten ankom lokalet. De fleste av menneskene på Bingo'n hadde vært på Skeikampen på fest (kan ikke kalle det after-ski som det skulle ha vært, for jeg tror ikke mange av dem hadde tatt seg bryet med å ta på seg skiene før de gikk på after-ski) Nuvel - det var i allefall en gjeng med søpledrita mennesker, også var det meg.

Det jeg da greide var å på en måte melde meg frivillig til å synge jenkasangen mens alle de andre hoppet på rekke etter Wirkola. Dette gjorde meg bekymret - hva om jeg ikke fikk hoppet??! Etter at alle fulle skimennesker hadde fått prøvd å gjøre telemarksnedslag, var det endelig min tur etter at Kristin hadde lagt inn noen god ord. Nedslag turte jeg ikke, i tilfelle jeg skulle bli utplukket på landslaget. Men jeg og Bjørn Wirkola dannet vår helt egne lille jenkarekke. Jeg er stum av beundring av at han i det hele tatt kom på Bingo'n jeg!

Så der har du meg, jenkadama og Wirkolagroupie. Så hvis det er noen som lurer på hvordan det er å hoppe etter Wirkola er det bare å spørre.

En liten ting som er dum.

En liten ting som er dum er at når det er flere som leser denne bloggen nå enn før, er at jeg ikke lengre føler jeg kan skrive riktig hva jeg vil. Sånn som når jeg startet denne bloggen så kunne jeg skrive det innlegget om slankedama uten at jeg behøvde å bekymre meg for at hun noen gang skulle kunne lese det (Finn gjerne fram til det, det ligger i arkivet under januar 2006)

Nå derimot, så er det mye jeg kunne tenke meg å skrive men som jeg ikke kan skrive fordi det ville være direkte fornærmende mot enkelte individer.

Kanskje jeg skal lage meg en hemmelig blogg hvor jeg kan holde på med alle skitkastingen jeg vil?

Men fortsett og les, du trivelige sjel! Jeg skal prøve så godt jeg kan å være ærlig her goså. Det må bare pakkes inn i vatt og bomull noen ganger.

Utro

Det føles som om jeg har vært utro. Hver eneste gang. Selv om jeg vet at det er helt greit, vi har et åpent forhold. Det er helt greit at jeg har en på siden når jeg er her på Lillehammer. Jeg driver faktisk med flere på samme tid, og alle vet om det så det er jo greit. Derfor ringer jeg alltid underveis for å forsikre om at det ikke er følelser inne i bildet. Likevel kjennes det ut som jeg kryper rundt og må gjemme meg.

Jeg merker jo at jeg trenger det. Det blir lenge mellom hver gang hvis jeg bare skal gjøre det hjemme.Godt å vite at man kan få noe flere steder. Men det føles likevel feil. Det er liksom ikke så godt etterpå som det bruker å være. Også liker jeg ikke så godt de jeg driver sammen med.

Jaja, sånn er det å slites mellom jobb på to forskjellige Hydro Texaco stasjoner.

Mrs President?!

Likestilling. Bra ting - på mange måter. Lik lønn for likt arbeid - ja, supert! Og alle skal kunne stille likt med like kvalifikasjoner. Alle skal kunne ha mulighet til å få samme jobber, det er jo bare rett og rimelig.

Men jeg har ikke helt trua jeg altså. Ikke på alle områder.

For mange jenter i sjefstillinger som skal kjempe mot hverandre er jammen meg litt av et styr. Baksnakking, mobbing, gnelling, kjefting,dveling og skuling. Alt som hører til med det å være jente. Jenter kommer seg aldri bort fra 5.klassestadiet der det alltid er noen man ikke liker og som man må holde utenfor - da muligens av grunnen at denne personen hadde veldig stygg eller veldig kul genser. Nå har grunnene forandret seg, men metodene er de samme.

Gutter bryr seg ikke om sånne ting. De baksnakker ikke. De er ikke fokusert på detaljer - de driter i om ting er blå eller grønne. Gutter er ikke irritert på hverandre i flere år, de sloss i stedet og må vaske blodet sammen i neste friminutt. Derfor er det nærmest umulig å samarbeide bare jenter, i hvertfall der alle drar i forskjellige retninger. Så hvis kvinner skal bli de nye menn? Nei takk.Det er vel som med alt annet, en blanding er best.

Hvordan blir det hvis alle våre ledere er kvinner? Dritsnakking, feil fokus, mange bøker ala Eli Hagen, timelange diskusjoner og ikke minst dveling ved alt mulig annet fjask. Det man kan spørre seg er hvordan kriger hadde sett ut med storparten kvinner ved roret? De hadde blitt mye mindre blodige, men med ekstremt lange diskusjoner om farge på uniformene.

Norsk eller Nårsk?

Jeg har som vanlig pløyd meg gjennom diverse blogger som underholdning til maten. Og jeg er jammen glad jeg ikke er norsklærer. For hadde jeg vært det tror jeg at jeg hadde vurdert omskolering tvert! Ikke det at jeg skriver alle ord riktig til enhver tid. Men jeg vil påstå at jeg ligger godt over snittet.

En del ting som irriterer meg med mange folk sin måte å skrive på:

1. Ord deling. Hva er visten med å dele opp ord? Ser man ikke at ordene da mister sin mening? Det heter måkebæsj, ikke måke bæsj - for det blir jo noe helt annet. Det heter kjøkkenbord ikke kjøkken bord. Faktisk er det nesten ingen ord som skal deles på norsk. Så bare hold dem samlet - vær så snill.
2. Bindeord. Pølse OG lompe, ikke pølse å lompe. 'Å' er og blir et infinitivsmerke og ingenting annet. Dyne å pute? Nei takk! Da satser jeg heller på pledd og madrass.
3. STOR bokstav. Etter avsluttet setning og kolon, skal man i de norske språk ha stor bokstav. Dette er både rett, praktisk og ryddig. Og veldig enkelt.
4. Tegnsetting. Smilefjes som :)=);):( er ikke tegn. De er ikke likestilt som punktum. Hvis man bruker smilefjes i alle setninger så mister det hele meningen. Dessuten -semikolon;;; hva er det for noe å bruke da?
5. Hold deg til dialekt, bokmål eller nynorsk. Blanding er ikke noe fint, og norsk språk og dialekter er snart et stort sammensurium hvis man ikke blir bedre til å holde dem fra hverandre.

Ja, jeg er konservativ. Men det skal da så lite til for å gjøre det bedre!

Det er bedre å si det rett til meg...

... enn å sende det i posten.

I dag lå det en konvolutt til meg i postkassa. En sånn kryptisk. Etter å ha mistet buksa og stavra meg på veg til bussen kunne jeg endelig åpne den.

Der var det en smaksprøve på Coffee Slender. Slankekaffen. Med en brosjyre om noen som hadde gått ned x antall kilo på ukjent tid.

For å si det sånn. Før den som har bestilt denne smaksrprøva til meg står fra så kommer jeg ikke til å smake på denne kaffen. Og det er ikke bare du, din satan, som vet hvor du skal finne gjerrigknark.no.

Jeg er feit, du er stygg - jeg kan slanke meg! Er du ikke snill så setter jeg meg på deg.

Åh, så godt

Handelsstanden gnir seg i hendene. Ikke før er det jul, så er det nyttårssalg. Så er det morsdag og ei litol sjettstond etterpå kommer Valentines Day.

Det er greit med å være single. Det er ingen å kjøpe gave til, spandere middag på eller lage orginale, romatiske opplegg. Jeg slipper å formulere meg i sukkersøte fraser på kort med røde hjerter og rosa sløyfer. Jeg slipper å stå opp tidlig for å lage kaffe, ristet brød og fersk presset appelsinjuice. Jeg slipper å være bekymret for å måtte holde masken når jeg får gaven som jeg ikke liker. Jeg slipper å ha nybarberte legger.

Åh, duogdu. Så godt det er å være single.

Crappy Valentines Day, alle sammen!

Sånn forresten...

... nå har jeg lånt sesong 1 med Twin Peaks av Anne i klassa.

Så slipper det å bli så skummelt som det hadde blitt om 20 år.

Gudbrandsdalens midtpunkt

Gudbrandsdalen - kjent for OL, Kristin Lavransdatter, Peer Gynt, enig og tro til Dovre faller, lange grønne lier og E6. Mange sier at Gudbrandsdalens hovedstad er Lillehammer. Andre igjen mener at det er Otta - byen med brua, som nok egentlig er Norges styggeste og mest missforståtte by.

Jeg mener at midtpunktet er Kvam. Denne lange 50-sonen med uforståelig mange spisesteder etter innbyggertallet, og med en uforståelig dialekt - selv for en innfødt Gudbrandsdøl.

Ikke bare ligger Kvam midt i dalen, med en fabrikkpipe du ser i mils omkrets. Det har også de velkjente stoppestedene Mor's Kro (Ja, det skrives med apostroffeil) og Sinclair(som skal uttales Sinkklarr). Et par ganger i døgnet dobbles Kvam sitt innbyggertall. Dette fordi alle bussruter som farter opp og ned dalen har funnet ut at Kvam er det perfekte stoppested. Så da tvinges vi busspassasjerer inn i kø på disse plassene, hvor de uten å bevege så mye som et værhår tar 35 kroner for et halvkaldt pizzastykke som serveres med et surt glefs og en uforståelig glose. Eller da i hvertfall på Sinkklarr - ho mor sjøl på Mor's Kro smiler i hvertfall.

Stinkende nattbusspassasjerer kjemper seg mot kassa for å klare å både spise,tisse og røyke før man må prøve å finne riktig NOR-WAY buss i riktig retning. Å ta nattbuss er forresten et kapittel for seg selv. For det første er det aldri et ledig dobbeltsete. Nordmenn har aversjon mot å sette seg ved siden av noen om dagen, og det er ikke bedre om natta. Det er heller ikke bekvemt. Så plassen du får er gjerne ved siden av en utflytende sunnmøring, så du får krampe i foten når du prøver å avverge at du faller ut av setet. Folk som sover lukter ikke spesielt godt heller, soveånde som sprer seg overalt, folk som sovner på skuldra di, snorking i øret ditt, ukontrollert promping, spritlukt, irriterende støy fra mp3 spilleren til han bak deg. Mens du kikker på klokka og håper at du snart kommer fram, og konsentrerer deg om å ikke sikle.

Det er merkelig å se hvor mange ufrivillige innbyggere Gudbrandsdalens midtpunkt får midt på natten. I går telte jeg 10 busser da vi endelig fikk reise fra der. Godt å vite at man deler skjebne med noen selv om de lukter vondt.

Midtlivskrise

Kan man få flere midtlivskriser? Eller vil det da si at jeg, som nå er 23 år, bare blir 46 år?

I alle fall: Jeg har nå sett filmen "37 1/2". Igjen. En film som fikk sånn middels gode anmeldelser. Og en film som jeg hadde gitt 7 av 6 hvis jeg var anmelder. Første gangen jeg så den førte det til at jeg og Gina mi satt i hver vår sofa og gråt.

Men - hva sier det om meg som blir bergtatt av en film som handler om det å være over 37 år? Det er 14 år til jeg er like gammel som filmens hovedperson. Jeg må være mer voksen en jeg tror jeg er. Samtidig skremmer det enda mer. Det betyr at akkurat de spørsmålene som blir tatt opp i denne filmen stadig kommer nærmere meg. Grøss og gru.

På en måte er det godt å leve dette studentlivet. Skarve 6000 kroner detter inn på konto hver måned, og detter i grunnen ut fortere enn de kom. Hovedbekymringen er å komme seg opp om morgenen, ikke ha myngla mat og å rekke hjem til Greys.

Noen ganger må man bare stoppe opp og spørre seg selv: "Åkej..... Hva gjør jeg nå? Hvor står jeg? Hva gjør jeg? Har jeg noen plan? Hvor går vegen videre?" Hva gjør man egentlig når man nærmer seg en vegskille i livet? Jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter juni. Jeg har en plan 4 måneder fram i tid, og jeg begynner å bli litt lei av å hvert eneste år ikke skulle vite hva man gjør litt lengre fram i tid enn et halvår. Spennende, men det blir jo av og til litt slitsomt å ikke kunne planlegge. Og ikke minst skummelt!

Så her er jeg i min første midtlivskrise, uten at jeg egentlig klarer å sette helt ord på det. Det hjelper ikke å gjøre opp status heller,for jeg finner ingen status.

Men. Den som følger med får se. Det gikk bra for Selma i filmen, da må det vel være en sjanse for at det skal gå bra med meg også.

Eller denne er kanskje litt verre...

Hva er dette?

Den som lager den, selger den.
Den som kjøper den , har ikke bruk for den.
Den som bruker den, vet ikke at han bruker den.

Klarer du denne vanskelige gåten?

En råner og to overstæsja smårips kommer inn på Hydro Texaco Smedstadmoen. De to ripsene kjøper hver sin tyggis. De skal begge ta ut penger. Den ene skal ha 200 kroner, der det skal være en 100-lapp, en 50-lapp og resten i smått. Den andre tar ut 150 kroner. Så går de ut. Da er det råneren sin tur, og han kjøper to 10-pakninger med Marlboro til 42 kroner per stykk. Så går han ut til småripsene sine.

Spørsmålet er:

Hvem skulle ha sigarettene?

Twin Pikks

Twin Peaks - denne serien som alle snakket om som jeg bare fikk høre åpningssangen av før det var marsj i seng.

Den finnes jo nå på DVD!

Dette temaet snakket de om på P3Morgen i dag.Der snakket de om mysteriet "Hvem drepte Laura Palmer?" Praktisk for oss som ikke har sett det. Og det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på å se den.Jeg begynte faktisk å glede meg. Og det er det sjelden at Astrider gjør.

Og hva skjer da?

Tror du ikke at de klarer å fortelle hvem det var som drepte Laura Palmer???

Takk skal du faen meg ha, P3 Morgen.

Da må jeg vente 20 år til da.

Ta meg tilbake!

Hvorfor er plutselig i fjor 18 år siden? Eller; jeg vet jo at 1989 ikke er i fjor da. Sånn egentlig.

Men hvor skal man hoppe på toget for å komme tilbake til 80-tallet? Da klærne hadde stil. Da TV var NRK. Da utenrikspolitikk var tosidig. Da Bombombombombombadillalife var kvalitetsmusikk. Da Guro og Svein hadde Dagsrevyen. Og Gorbatsjov hadde føflekken sin. Da alt var forståelig.

Det er noe annet nå. Det er ikke så oversiktlig.Sommerene er ikke så lange som de en gang var. Det er ikke så grønt. Saccosekker er ikke et fast innslag i hvert hjem. Barne -TV er ikke som det var.

For hvorfor kan de ikke sende Borgen Skole bare en gang til? Det var jo best i verden!





Kanskje fordi at ingenting ville være det samme.

Miss Bruk?

I dag så jeg en forside på et ukeblad der en D eller E kjendis, eller der omkring, sto fram for å si at hun hadde misbrukt narkotika som 14-åring.

Da lurer jeg på:

Hva er forskjellen mellom å bruke og å misbruke narkotika ?

Trodde det å bruke narkotika var dumt gjort samme hva jeg. Eller er det greit hvis man bare bruker det? Og hvor går grensa mellom bruk og misbruk? Hvem er det som bestemmer når det er bruk og misbruk? Er det høyere grenser for noen stoffer enn andre? Eller er det det å bruke narkotika på andre måter enn å ruse seg som er misbruk? Altså da å kaste det i søpla? Og hvem kan man da si at man ikke er en rusmisbruker, men bare en rusbruker? Og det er helt uskyldig?

Jeg bare lurer jeg. Jeg kan heldigvis ikke så mye om det.

Hvem er du?

Som er innom bloggen min fra Fjere i Telemark?

Jeg har prøvd å vri hodet mitt på alle slags måter opp til flere ganger, men jeg kan ikke en gang huske å ha hørt om plassen før. Ellers kan personen som befinner seg på Lysaker i Akershus også gi lyd fra seg.

Bare les og kos dere -sett tenna i tapeten alt du vil.

Men jeg er såpass nysgjerrig av natur at jeg kan få søvnproblemer av å fundere på dette!

(jfr. innlegget under...)

ViktigAstrid...

...på feil tidspunkt

I går mens Astrid var på kino ringte det fem stykker til henne. Og før Astrid fant det for godt å våkne i dag kunne hun også se at det hadde vært fem stykker som hadde prøvd å få tak i henne.

Det er bare så synd at når hun vil eller kan snakke med noen, da er det ingen som ringer.

Fremtidens kulturprosjektleder!

Inspirert av Mari og Cahtrine tenkte jeg at jeg skulle ta Famous Leader Test for å finne ut hvilken leder jeg er.Håper det har noe med at jeg tok bare 18 spørsmål og ikke den lange på 45. For her ble Cathrine Mor Theresa og Mari ble Mahatma Ghandi. Det er gode personer det. Men jeg tror ikke på sånne tester.

I hvertfall ikke når jeg ble







Og her går jeg på en lederutdanning? Det er vel bare en ting å si: Pass opp!

Ta testen her(hvis du tør da...) http://similarminds.com/leader.html

Polferd

Noen ganger så vet man bare hvordan det kjentes. For folk som Nansen og Amundsen når de var på sine poler. Som Lindbergh når han landa og innså at han faktisk hadde landa. Som å være Armstrong og ta en spasertur på the good old moon. Jeg har vært på min polferd. På flere måter.

Som kjent for større deler av befolkningen har Astrid beslutningsvegring. Å finne ut hva man skal ha på brødskiva er like ille hver morgen. Men Astrid fant til slutt ut hva som skulle stå på programmet denne helgen. Astrid ble med Kristin til hennes hjemsted Flisa. Det er flaut å innrømme, men jeg har ikke vært nord for Trondheim. Her har vi globetrotteren sin,jadda. Og jeg kan såvidt erindre at jeg var på Flisakanter en gang langt tilbake i forrige århundre.

Derfor var det med spenning at vi med skyss av Kristins rånekompis bega oss fra Hamar retning Flisa. Og som antatt. Det første jeg fikk oppleve av Flisa,var Rogers Pit-Stop - som Essostasjonen så klingende flott lød. Så da fikk jeg med meg litt råning av beste sort, pluss opp og ned gata/stripa/bana/hovedgata før vi råna i retning Kristins casaplaza.

Her startet da et av mine hovedmål for turen. Å lære meg dialekten. Fant først ut at det stort sett er å putte inn æ-er i alle ord. Sånn nesten: "Hæi, jæ, hætær Æstræd æg jæ ær hær pæ sprækkærs" I hverfall gjelder regelen på frasene "gærgætt" og "bætten ta færma".

Dagen etter kom Henrik, som er Kristins lillebror, på vekketokt. Jeg fant ut hva som må være medisin mot min kilefobi. Å bli vekt av en ukjent femåring. Selv om det medførte at jeg i halvsøvne kravla som en larve rundt i senga mens jeg prøvde å rope at jeg handler i uaktsomhet under kiling. Selv om jeg foretrekker å ikke bli kilt da.

Etter kilesjokkvekking, "Zetor'n"-synging og frækæst kunne vi sette nesen mot helgens hovedmål. Utlandet. En av verdens metropolene på linje med Roma og Paris. -> Charlottenberg. Det er ikke hver dag man kjører til utlandet i kø. For å komme fram til det norske kjøpesenteret med norske kunder og med svenske priser og svenske ansatte. For polferd nummer to Vi gjorde narr av alle andre som sikkert også gjorde narr av oss, der vi måtte ta pauser ut med de tunge lassene våre fra Systembolaget. Og med en tur innom tobakksbutikken og godtebutikken så ble det ordning. Slutt på den godtestoppen kan man si... Men det beste var at jeg fant mitt favorittøl fra Australia. Victoria Bitter. Det har vært savna. Og det var like godt som før. Bare at jeg ikke var i Australia.

Etter at et tusseladd fant ut at han likegodt skulle kjøre på speilet på bilen, kom vi oss hjem der det ble feira 5-års dag. Så da var det kake for alle penga! Trenger ikke middag når man har kake. Men jammen spiste vi ikke middag også. Og spist godis. Bra helg.

Etter en tur til Kristins pappa og hundehalvbror i går, så bar vi oss halvt i hjel på tur tilbake til Lillehammer. Det lyste lang veg at her hadde det vært harryhandling.

Godt å være harry. Jeg er egentlig harry. Bare noen sier fra den dagen jeg begynner å gå i TINE overtrekksdressen min hver dag. For da legger jeg opp.

Ond sirkel....

...er når det er så kaldt at man ikke orker å gå på Posten for å hente den nye vinterjakka si.


Jeg får ta det til våren.

Ikke så lenge igjen nå...

Folkens,folkens,folkens..

Det har gått tre døgn siden jeg installerte mitt fantastiske sitemeter som teller hvor mange som er innom bloggen min. Det er 42 stykker. Koselig, koselig at så mange er innom. Men hva er det jeg ser??

Ingen kommentarer. Zero.Zip. Nichts.

Astrid = skuffa

Skjerpings, folkens. Hvis ikke går jeg i streik.

Bra dame eller burugle?

I skrivende øyeblikk ser jeg på TV2 serien "Svigerdatter søkes". Denne uken er det Ole Jørgen fra Skjeberg som skal finne seg en utkårede.

Dette er serien for å få god selvtillit.For det er ingen av disse damene som går under det jeg, etter å ha hengt i røykfulle guttekjellerstuer i flere år ,vil kalle ei "bra dame". Det virker som om gutter har et felles idealbilde for hvordan Dama med stor D skal se ut. Også ser jeg på dette programmet, der ingen av dem der damer med liten d en gang. Ikke det at jeg mener at alle kan være blomster, men det er en bemerkelsesverdig forskjell på deltagerne der og i andre sjekkeprogrammer.

Det er på en måte arbeiderklassens "Ungkaren", der man får hjemmelagde kaker i stedet for gourmetmiddager, der man er på gutterommet i stedet for fancy helikopterturer og man drar på campingtur i stedet for til Paris. Merkelig konsept. Og ikke minst har vi svigermor der da. Hvem er det som vil ha en gutt som er så veldig styrt av mora si da?

Nei, da sitter jeg heller her i sofaen min og blomstrer. Med et selvbilde som sier at jeg nok i alle fall hadde hatt en sjanse til å være med i "Svigerdatter søkes". Og håper min McDreamy kommer hit og ringer på døren.

Blek, men fattet?

Etter 2 x 45 minutter med bedriftsøkonomi har jeg nesten gitt opp. Selv om han læreren sa det var det verste man kunne gjøre. So? Han liker jo sikkert faget sitt da... Og prøver å piffe seg opp for oss med cordfløyelsbukser, naglebelte, ullsokker og ødelagte sandaler.

For det første har vi forelesning sammen med første året reiseliv. Nå er det feil å dømme alle under en kam, men her har vi virkelig brukt samme kam. For disse kaklehønsene av en annen dimensjon prøver å innføre uniform med mange identiske hårsveiser. Og ikke minst med rouge. Stadig tilbakevendende rouge. Jeg er så lei av rouge! Har alltid hørt at trikset når man sminker seg er å ikke se sminket ut. Men nå ser det ut som om det er skikkelig stas å ha mest mulig røde eplekinn, gjerne med et par cm tjukt lag med foundationsparkel under. Jeg lurer på om disse jentene ikke har speil hjemme jeg? Rouge er for å få litt frisk farge i kinnene når du føler deg blek, ikke for å se ut som ut du har blitt stekt på 200 grader i en halv time. I bli låk.

Men det var bed.øk ja. I dag snakket læreren om hva regnskap er. Noen sa budsjett. Da lo han litt, og sa at det var det motsatte - og vi noterte flittig. Man kan si vi starter under skrætsj. Enda fattet, men dette faget kommer til å gjøre meg fargeløs og blek, kanskje jeg skal kjøpe meg en bøtte med rouge?

Rent og pent

Det er ikke noe som er mer stas enn å legge seg i en seng med rene sengeklær, på et rent rom, være nydusja, nyinnsmurt i body lotion fra topp til tå med nybarberte legger. Da føler jeg meg som prinsessa både med og uten erten. Det er nesten som å være på hotell hjemme hos seg selv.

Det er bare en ting som er så synd. Det går bra en dag. Neste morgen våkner man av at hybelkaniner prikker deg på skuldra, og klærne som du kler av deg klatrer opp i en haug i stolen igjen. Blant klærne i skapet har det pågått integrering av beste sort - alle plagg er venner med alle og ligger hulter til bulter(merklig uttrykk forresten...) Senga blir fint og pliktoppfyllende redd opp en gang.

Det eneste som ligger like i ro er stablene med skolebøker.

Godt alt er ved det samme.

Suspekte julegaver

Takk for julegavene alle sammen! Jeg ble glad for alt jeg fikk, så ikke ta ille opp noe av det jeg skriver her under. Dette er satt på spissen, og kommer usensurert fra min paranoide hjerne.

Men likevel, jeg tar nå alt som et hint jeg da. For når man skal gi bort noe til en person så prøver man jo å få det til å passe, ikke sant? En kort oppsummering over noe av det nissen hadde med til meg i år.

Penger - det er jo alltid greit, og det hintet tar jeg. For jeg er jo alltid blakk. Merkelig hvordan noen klarer å ha penger hle tida, mens vi andre bare ser på fluene som flyr ut av lommeboka. Av den grunn har jeg nå en edderkopp (i plast) i lommeboka mi som kan gjøre kål på disse fluene.

Sokker - SEKS PAR SOKKER! Her begynte jeg virkelig å lure. Jeg er motstander av vintersko, og synes det er virkelig noe herk. Gleder meg til det blir sandalføre hele året. Men jeg tar hintet når jeg får så mange par med sokker til jul. På den positive siden, med så mange sokker kommer jeg ikke til å bli kald når jeg tusler rundt i anti-vinterskoene mine.

Tøfler og gummisko -mer fottøy. Denne gangen filttøfler og knallgule Crocs som kom min veg. Begge bra julegaver, men samtidig er dette også et hint om at folk følger med på mitt fottøy.

Såpe, krem, parfyme, håndklær +++ - lukter jeg vondt? Ser jeg ustelt ut? Jeg bare spør...

Sitteunderlag i ull - gange 2. Jeg som går på tur i moder jords vakre natur sånn ca en gang i tiåret trenger virkelig to sitteunderlag. Jeg ser hintet, kom deg ut i frisk luft. Samtidig fikk jeg et tips her om dagen om at de kan brukes i stoler, bilseter o.l. også. God plan!

Avisabonnement - er jeg ikke bevisst nok på hva som skjer rundt meg? Jeg, sladderdronninga? Jaja, det er kanskje andre ting som betyr noe også ... har jeg hørt da

Kopper + kaffe og kaffekanne - den var vel ironisk? For er det noe jeg gjør så er det å drikke mye kaffe. Men man sliter jo også ut en del krus på den måten.

Den store klemmeboken og en sexbok for moderne kvinner - greit,greit,greit. Jeg har vært singel hele mitt liv, og jeg skulle snart vært på grensen til panikk. I allefall mener andre det. Jeg skal advare/trøste dere med at disse bøkene er lest fra perm til perm. Så man kan jo håpe på et bedre nyår kanskje?


Jeg kommer dette året til å være velopplyst, godt skodd og velstelt - klar til kaffedrikking (gjerne ute) og klemming på ukjente manneindivid. I allefall hvis man skal følge gavehintene. Og det skal man. Og jula varer helt til påske...