Jeg har i helgen vært på vårferie i hovudstaden- med trivelig "husvert", trivelig bursdag og trivelige møter med kjentfolk.
Som den bygdeoriginalen jeg er synes jeg det er stor stas med ordentlig by en gang i blant. Så når jeg endelig hadde karra meg ned til byen på lørdag så koste jeg meg. Jeg ordentlig koste meg. Det er sjelden at jeg tenker at jeg gjør det. Men da koste jeg meg så veldig at jeg måtte sette meg ned på en benk og bare smile. Vårstemning, masse mennesker som også var blide og strålende sol.
Det er her reklamebiten kommer inn. SAS har en reklame der det er en familie som kommer på bytur og synes det er stas med en kar som spiller trekkspill. Men ikke synes det er fullt så stas når det er 30 menn som spiller trekkspill.
Sånn hadde jeg det. Etter 10 minutter synes jeg at alle disse menneskene bare var i veien. Små unger som ingen hadde kontroll på som man kunne gå ned før noen rakk å si "mummitrollet". Butikker som er så fulle av mennesker at man ikke gidder å kjøpe noe som helst. Og det er ikke stas med folk som spiller Pippi Langstrømpe sangen på blokkfløyte og forventer å få betalt for det.
Greit nok, det er ikke Karl Johan man skal reise til på lørdag formiddag. For der er det jo både lokale og turister som ikke blir like fort lei som meg. Det som er moro er å se på alle disse menneskene. Det som er betydningen av ordet berte hvis man slår det opp i ordboka. Foundation i tjukke lag så huden blir helt orange, før man tar på seg tjukke lag med rouge. Og par på tur i matchende jakker - fysjom!
Også har vi Karl Johan lørdag kveld da. Jeg traska for meg selv gjennom sentrum for å finne Siri. Og her har vi bermen. Så masse ufine folk at jeg fikk lyst til å melde meg inn i Juvente tvert.
Frognerparken i dag var da en koselig opplevelse, selv om Sinnataggen hadde fått sjokoladesaus på tissen sin og vi holdt på å havne midt i en måkeslåsskamp.
Så hva har vi lært? Oslo er trivelig- bare ikke på lørdager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar