Heia klimaendringer!

Jeg kan alldeles ikke forstå hva det er folk sutrer over.

"Klimaendringer - uh! "
"Åh nei, dette er jo det varmeste året på gud vet hvor mange hundre år"

Og så? Jeg synes det er veldig behagelig å ikke måtte føle behov for å ta på seg jakke og sokker, og snart har overlevd september 2006. Jeg synes det er veldig flott med plutselig sprutregn som man kan gå ut og danse i. Jeg synes det er fint å ikke måtte tenke på frost eller andre kalde ting.

OK, da. Så er jeg en sommerjente. Jeg har til og med nesten lært meg til å like veps. Nesten. Bare nesten. Men jeg liker dem fordi de er et tegn på at det enda ikke er kaldt og ekkelt. Jeg liker å kunne ha mulighet til å gå i kjipp-kjapper i september. Jeg liker å sitte på utekafe. Jeg liker det. Veldig.

Jeg husker da jeg var ung. Når den første snøen kom var jeg ikke til å stoppe. Her skulle det bygges og ruller og ståker og kastes. Nå liker jeg ikke den første snøen i det hele tatt. For det første så går den bort igjen etter en dag. Og da blir alt bare gråere. For det andre så er den ikke brukendes til noe som helst. Det er for lite til å stå på ski og bygge snømann, men for mye til at jeg kan gå i slippers. Jeg liker snø i tidsrommet 23.-31.12. Da er den grei. Men jeg klarte helt fint å synge glade jul i Australia også jeg. Også liker jeg snø som ligger helt i ro. Da er den fin å se på. Så så lenge jeg sllipper å være borti den uten å ha valgt det selv. Snø i bevegelse er noe herk. Det virker som om snøen har en helt utrilig evne til å formere seg, og da spesielt på biler, veger og lignende som helst skulle vært uten.

Greit. polene smelter. Og når det blir varmere i været står knusktørre Nord-Gudbrandsdal i fare for å bli ørken. Det blir flere flommer. På "kontinentet" som man så fint sier, Ikke her. Noe får det tørrere, andre får det våtere. Det har jo skjedd før. Det bare var ikke så godt utnygde TV- sendinger når siste istid var ferdig.

Dette kommer til å bli fantastisk. Etterhvert kommer strandlinjen til å stoppe ved Rånåkollen. Tenk på den Bjorliske riviera? Se for deg hvite strender og gode badetemperaturer året rundt. Og alle de som bodde på steder som nå er øversvømt har flyttet til Bjorli, så det har blitt en storby. For de som savner snø og ski, så er det gode vannski muligheter. "Missing Link" har skiftet navn til "We've found it!" og serverer paraplydrinker. På Tex er Hawaii-burger virkelig i salget, og det heter iskaffeavtalen. Man kan kjøre quadbikes på jordene, og hver eneste gård har nå poolpartydisko i møkkakjelleren. Et favorittreisemål! Og det beste av alt, når man kommer over en viss middeltemperatur kommer det løver, sebraer, elefanter og andre morsomme dyr. Det ligger jo latent i jorda. Du tenker at sauebondene kommer til å bli lei seg når de må kjempe mot løver i tillegg til den gode, gamle jerven. Ikke no' problem. Saueøndene har for lengst startet sine egne guidebyråer, med tilbud om å hoppe i sjøen fra toppen av Trollveggen. Ikke minst, har Bjorli Folkehøgskole blit en hit. Bjorli har blitt Norddalens Ibiza. For det vanlige Ibiza er jo oversvømt.

Midt oppe i dette finner du meg - solbrun på den kritthvite sandstranda i strandstolen min, med en stor paraplydrink. Mens jeg synger "Se der går en sebra".

Astrid for gassutslipp!

Vingle- Petrine

"Neeei... jeg tror ikke jeg skal drikke i dag jeg altså..."

Merkelig så fort man kan forandre mening altså..

I går hadde altså fruene av Dølaringen bestemt seg for at dette måtte være kvelden for et ordentlig, stilfullt cocktailparty. Eller rettere sagt, Anita og Renate hadde bestemt at dette måtte være kvelden. Vingle- Petrine i egen runde person var som vanlig mer klar for joggedress og TV, men ble raskt overtalt.

Onsdagsformiddagen kom, og Vingle- Petrine fikk sagt sitt vante "Hallo" til vekkerklokka på mobilen. Og lysten på cocktailfest var ikke til stede, skulle Vingle- Petrine vingle på kino i stedet? Valgets kvaler var mange... Kva skulle ein gjere?

Etter at Vingler- Petrine hadde fått lagd seg sin fabelaktige kylllingspesialitet, nærmet festen seg. Og Vingle- Petrine bestemte seg, for at "Neeei... jeg må vel være hjemme. Men jeg skal ikke drikke altså". Også:

Ti minutter senere: "OK, da. Men bare litt vin"
Ti minutter til: 100 telys et tent, og det mangler bare ribbe til julestemningen. Skal man pynte seg?
Alt for lang tid senere: Paljettoppen er på og håret er satt opp "Men bare litt vin da.."
To minutter senere: "Strawberry daiquiri er jo veldig godt da"
En drink senere: "Bare en til da..."

-og der slutter vi vel å telle tenker jeg. Barsjef Renate lagde drinker så det bare sto etter. Og med tre drinker på engang gjorde jeg mitt beste for å bevise at jeg var en flink barkunde. Huset ble etterhvert fylt med festpyntede jenter, så håprspraydunsten gjorde egentlig det overtelysede huset vårt til en brannbombe. Singstar ble en hit, og Vingle-Petrine viste nye sider gjennom "It's Tricky" .

"Hva? Sa du en til? OK!!"

"Hæ? Neeei... jeg skal iallefall ikke ut..."

Hva tror du skjedde? Jo, et kvarter senere hadde Vingle- Petrien fått på seg høye hæler for første gang på nesten et år, og Vingle-Petrina seg innover mot byen. Etter en kilometer fant Vingle- Petrine ut at hælene var skeive, noe som medførte en enda mer merkelig gange. Men Brenneriet nådde vi fram til.

"Men jeg skal i allefall ikke drikke"
"Danse? Æru gæær'n?"

2 for 1. Auda. Da tar man to da. Og danser til Justin.Og drikker Irish for å bli kvitt hikka. Og spiser nattmatt.Og diskuterer tante Rød med en full rogalending. Og tar taxi hjem. Bare for å spise nattmat. Igjen.Og se på film.

"Jeg skal ikke drikke, og iallefall ikke ut" Yeah right.

I dag orket jeg ikke gå inn på kjøkkenet før jeg prøvde å finne utgangsdøra. Jeg kjente på lukta at det ikke var noe for meg. Det stilfulle cocktailpartyet ble langt fra stilfullt. Og i kveld har jeg funnet kindereggfigurer på de merkeligste steder.

Vingle- Petrine -det er mitt mellomnavn.

Det er da man lurer...

- Når man ser ut av vinduet og det står en NRK bil utenfor huset, det er da man lurer på hva som egentlig skjedde i går.

- Når man ser at naboene har kjøpt med seg middag og er på tur hjem fra skolen, det er da man lurer på om man kanskje har sovet litt lenge.

- Når yndlingsprogrammet ditt går på TV klokka tre, men det er klokka tre på natta. Det er da du lurer på om det er noe som ikke fungerer optimalt med døgrymtmen din.

- Når du ser en av de gamle episodene av Cæsar og de snakker om den nye, fete discmanen, det er da man lurer på om verden ikke har gått litt framover likevel.

- Når det første man gjør etter at man har stått opp er å sette seg foran dataen, det er da man lurer på om man kanskje ikke er bittelitt avhengig.

Vinnerlykke, med bismak

(ikke det at jeg noen gang har smakt på en bie, men nuvel...)

Skal, skal ikke?

Først var det store dilemmaet: skal jeg gå på quiz eller skal jeg la være? (Eller Kviss som det heter i vakre Volda) The Quizzly Beers, som laget så flott heter, har ligget brakk et par uker og det var på tide å møte opp igjen. Så heldigvis for stakkars Kjetil som så ut som Viggo Venneløs, kom etterhvert the Brains fra Christoffer Brunns veg 1a med hjelpende hoder. Selv om 19 kroners ølen mangla, var vi i gang.

Intern konkurranse

TVF er den flinkeste avdelinga når det gjelder å kunne ting. Sånn som på quiz. Et annet lag fra klassa vant sist, og vi gikk inn for å ta rotta på dem. Man kan si at pynten på kaviaren var smalet i et hjørne denne kvelden. Vanskelig å konsentrere seg, siden kveldens quizmann hadde en forkjærlighet for trance, noe han ikke la skjul på.

Hvor er vi da??

Første runden var mett med enkle spørsmål, det eneste vi ikke greide var spørsmålet om hvem som ligger øverst på Topp 20 lista. Noe vi egentlig tar som et kompliment. Under trance- Kristians opplesning av plasseringen etter runde en, var vi klare for heder og ære. Vi hadde regnet oss fram til at vi da hadde 19 av 20 mulige, men brått ble bare våre erkekonkurrenter lest opp. HVA SKJER??! Panikken bredte seg innad i The Quizzly Beers, men vi fikk sagt fra. Trance - Kristian hadde bare mista den litt han. Men etter intens retting var vi der vi rettmessig hører hjemme: på toppen av seierspallen.

Runde to

Denne runden var en del vanskeligere, med det første spørsmålet om amerikanske presidenter. Det er jo så mange av dem, og alle er jo amerikanske! Uff og uff. Ellers gikk det som smurt.Nesten. For det var på grensen til borgerkrig mellom undertegnede og Kjetil når spørsmålet om når Lillehammer og Oslo vil ha OL. Undertegnede vant diskusjonen, ved lovnad om at det var lov å gjøre narr lenge etterpå. Heldigvis var 2018 helt korrekt.

Den søte kløe

Trance- Kristian var treig til å rette. Og fikk puttet mye trivelig trance i hodene våre. Adrenalinen oste, det var nesten så man fikk melkesyre i hjerna. Spenningen var til å ta og føle på. Det gikk som det måtte gå. "Og på første plass: THE QUIZZLY BEERS". Applausen runget gjennom lokalet, seiersgliset var på og vi vinket og smilte til fansen. Gratulasjonene strømmet på mens vi gikk gjennom lokalet. Men? Vent litt.. Han sa jo ingenting om premien? Det er da alltid konsertbilletter som premie, det fikk vi jo sist vi vant? Og nå er det jo Hopalong Knut også? Vi våget oss til å spørre - "Nei, det er det ikke. Men dere er med på å konkurrere om sammelagt seireren da.".

Den sure svie

Skuffelsen var til å ta og føle på. Gråten lurte under overflaten. Kunne det være sant? Vi kløyp hverandre i armen. Hverdagen kom krypende. Stoltheten forsvant. Dette var takken.

Det var bare å tusle hjem.

"Det viktigste er ikke å vinne, men å delta."

Vær så snill'a, ikke i dag.

l
Det har gått bra et par dager, men likevel.

Det burde vært en advarsel på flasker av denne typen!

Etter at jeg (av uviss grunn...) fikk øye på kjøkkentaket i dag, fant jeg ut at den før nevnte episoden med den litt kalde flasken hadde fått et litt større omfang en det jeg først trodde.

Ingen videre kommentar, bare at jeg ikke anbefaler å vakse håret i salmiakk.

Hællejujæ!

Dette er ikke mitt verk, men kjære vene- så morosamt!

"Den rette tro!

Kjære kappelan Møgster og biskop Bondevik!
Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenelig
med Bibelen og kristendommen!
Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en
vederstyggelighet...så det er jo ikke noe å snakke om!
Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

1. Hver gang jeg brenner en okse som offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3. Mosebok 1/9). Problemet er naboene!

2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave(2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag - hva mener dere er rett pris?

3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både
mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et nabo land. En venn
av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger
jeg litt hjelp - kan jeg eie dansker?

4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabatten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?

5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å
spise skalldyr(3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg
er uenig!! Hvem har rett?

6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds
alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og
bruker briller. Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt Slingringsmonn
her?

7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og
tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i følge 3. Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?

8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død
gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?

9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han
planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun
går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og
polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig
nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem(3. Mosebok 24/11-16)? Er
det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap - slik vi
pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger(3. Mosebok
20/14)?

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg
er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord
er evig og uforanderlig!!

Hilsen en undrende disippel,
men ikke en tilbedende fan."

Rekk opp hånda, alle som lo!

Det er skjebnen!

Skjebnen, jeg tror på skjebnen. Av og til skjer det ting i livet ditt som gjør at du tenker at dette, dette det MÅ være forutbestemt. At dette er tegn du må ta alvorlig og som du har ventet på hele livet. Bare hør her:

Kaching!

I går var forfatteren trevelt opptatt med å se hvor mange ganger hun klarte å gå opp og ned trappa bak scena på Kulturhuset Banken. Nesten av fri vilje. Forfatteren hadde tatt på seg det ærefulle oppdrag å være backstage og å være inspisient på Teaterdagene på Lillehammer. Dette kan man egentlig kalle "ansvarlig for bananer, te og saltstenger" og "bære stoler ut på scenen en gang anxvarlig" Det høres ikke så vanskelig ut, noe det heller ikke er. Men det innebærer en del løping i de trappene. Saltstenger er tungt må vite. Etter å ha sliltt ut armene på å bære alt det de store artistene hadde på raiderne sine (bananer og saltstenger...) , fant dagens helt ut at det måtte være på tide med litt middag. Etter å ha mast meg til en annen mat enn det Cafè Banken egentlig har, var det første jeg klarte å knuse et glass. Kaching! Dyveke var flink pike og kom med kosten sin. Middagen var god, men på tur ut klarer dagens helt å knuse nok et glass. Denne gang, flau på ordentlig. Alle banan og stol oppgaver var fullført og ryddingen var i gang. Dere kan vel kanskje gjette hva som skjedde? Ja, riktig. Kaching! Et glass i gulvet, nok en snill person med kost og støvbrett. Da tok jeg hintet. Satte meg i bilen(som jeg hadde klart å skru av lysene på:)), hamstra mat på Steitåil (det er lov å kose seg litt ekstra når man har det travelt...) og fikk tatt meg en nelfjortjent nattapils. Uten å knuse noe som helst mer.

Schplæsj!

Skjebnen har også hatt innvirkning på mitt liv på andre områder. I samband med en før nevnte nattapilsen fant jeg ut at jeg skulle legge min lenge etterlengtede Pepsi Max i frysen. Sånn at den skulle bli litt kald. Tolv timer senere var den litt mer enn litt kald. Mer som dypfryst. Skuffa,o'så skuffa satte jeg lø pæpsi til tining. Korken hadde jeg heldigvis husket å ta av korka, men når jeg furtende hadde plassert meg i soafen med et glass flau Bris hørte jeg merkelige lyder fra kjøkkenet. Jeg bestemte meg for at, greit, jeg kan stå opp. Dette bare for å se på at den før nevnte Pepsi Max flaksa hadde bestemt seg for å lage oversvømmelse på kjøkkenbenken. Enda mer skuffa tørket jeg opp det verste sølet og tok en kopp te. Det finnes da mer Pepsi Max her i verden. Anita skulle på butikken, og jeg lurte på om hun ikke kunne kjøpe med en Pepsi Max til meg. Med Pepsi Max på veg slappet jeg av. Helt til jeg hørte noe god,gammeldags trøndersk banning nede i gangen. Anita hadde da greid å slippe flaska i gulvet, noe som medførte at det var brus over hver kvadratcentimeter av gangen. Og ingenting i flaska. Det ble tørka opp, men det kommer nok fremdeles til å være litt seigt der i noen år. Også er det jo kanskje et tegn når langkosten er full av hybelkaniner....

Så, skjebnen er at jeg sitter her Pepsi Max løs og bare venter på å tøffe inn til Banken for å være konfransier på "vidope scene". Med mål om å drikke solo av plastglass.

Bramæiæill?

"Går det bra?", "Hvordan går det?" "Har du det bra?", "Bramæiæill?"

Alle disse uttrykkene og mange flere i samme gjeng irriterer meg. Hlva er det med å spørre folk om de har det bra når du ikke kunne brydd deg mindre om hvordan det går?? Bare drit i å si det!!! Hvis jeg ser ut som om jeg ikke har det bra kan du spørre, eller hvis jeg holder på å smile rundt. Ellers kan du bare stappe uttrykket opp i r**a di og dra til h**lvete. Hva skjedde med de gode, gamle litt mer ledige "Står til?", "Kau driv?", "Driv me for tin?"

Greit nok med dem som sier det og mener det. Men for Guds skyld, ikke spør "Går det bra med deg?"tre ganger om dagen når du ikke mener det!! Men jeg vil ikke tro at det er alle som har lyst til å høre om mine små og store hverdagsbekymringer, og de hadde blitt temmelig sjokkerte hvis jeg faktisk hadde begynt å fortelle dem. For av og til svarer man faktisk på spørsmålet, og da lurer folk på hva i alle dager jeg snakker om.

Nå har jeg vært en del måneder i land der standard hilsefrasen er "Hi! How are you?" og burde egentlig synes at dette var greit. Men den er så liten og inngrodd at man tenker ikke over det lenger. Dessuten trenger man egentlig ikke å svare. I Norge vil jeg også enten ha en standardfrase eller bare drite i hele greia.

Så derfor godtfolk, ikke spør om det går bra i tide og utide. Det går inflasjon i uttrykket. Og da vet du at hvis jeg spør så mener jeg det faktisk!

MenneskeMøter

Nesten en måned har gått av mitt opphold på Lillehammer, og det er på tide med en oppsummerign over hvem jeg har møtt på i OL- byen ved Mjøsa.

• Klassa mi - en trivelig gjeng, der jeg ikke har fått noe dårlige førsteinntrykk. Det har vel kommet noen mindre positive andreinntrykk da, det kan sies. Men det er trivelig å ha en klasse man vet man skal gå i, i tre år.
• Den første jeg møtte på var Volda Stine, som skal gå barnevern, og Drama- Christine, som går på Hamar. Og det er jo rett borti høgget!
• Stine fra Dombås, som også skal gå barnevern
• Fhs- JOnd
• Dag Gale - eks-musikaltsamarbeidsprosjektmann
• Kari Marthe som er søstra til AA- Hilma
• Eksen til Elise Heitkøtter Lien
• Søskenbarnet til Marion som er sammen med Ståle, som er broren til Aasta. (ok, disse to siste husker jeg ikke hvordan ser ut, men jeg har snakket med dem. Trur eg)
• Jørgen Lyffffftingsmo, helt uten moped
• Vegard Elvestad, som lekte student
• StudentteaterEspen fra Volda
• Nils Erik, broren til en som gikk i klassa mi for ti år siden
• Fhs Jostein-veldig trivelig
• Amble - like klar i toppen som alltid
• Amund med rosa hanekam
• Næprud, Ragnhild, var med på musikal en gang. Like røde kinn.
• Fragnhild Ransplass
• Åshild og Linda, "voksne" deltidsstudenter, som jeg spiste lunsj med
• Trine og Berit, forvirrende skoginger som måtte ha hjelp med kaffemaskinen
• Helt sikkert noen jeg ikke husker

Men, som man ser dukker det opp de merkeligste mennesker på de merkeligste steder. Lurer på om de har en liste med meg på?

Kulturpjatt

Har nå vært på Lillehammer i over tre uker, og jeg har enda ikke sett nevneverdig mye til den velkjente pytten Mjøsa. Det er tid for litt refleksjon over hva som har skjedd siden den tilslutt så begivenhetsrike sommeren tok slutt.

- Som før nevnt, eksamen i volda. Ferdig nevnt.
- Jeg har flyttet inn i et hus om er gjennomført kitch.Vi snakker elgbilder, brun skinnsofa, hardangersømduker, mønstret vegg-til-vegg teppe, oransjebrunt bad, lamper med "flammepærer" - og sist men ikke minst: mitt 4 kvm store veggteppe med motiv fra en egyptisk tehule der hovedmotivet er en magedanserinne ikledd oransje. Men jeg liker huset jeg. Og teppet kan bare henge, tør ikke tenke på hva det er som er bak det...
- Jeg har fått meg nye living-mates, Anita og Renate. De kommer fra harry-steder de også. Det liker vi.
- Jeg har funnet ut at æsj.phil er verdenes minst inspirerende fag. At det er mulig at noe sånt eksisterer i så mange år! Jeg blir uvel bare av å tenke på det. FYSJ!
- Jeg har funnet ut at islending/norsk egentlig kan være morsomt å høre på. Grunnen til at jeg forsatt går på æsj.phil. På mandager i alle fall.
-Kantina på HiL er et unikum. Men HiL er litt for merkelig oppbygd til at jeg klarer å finne fram der på egenhånd.
- En annen ting som er vanskelig er bybussen. Hjemme går det av og til en buss, men da er det bare å stå på riktig side av vegen. Så enkelt er det ikke her, og jeg har kjørt noen runder feil for å si det sånn. Men jeg har fått sett meg om da. Klarer t-bana i Tokyo, men ikke bybuss på Lillehammer. Hvor gikk det galt?
- Man merker egentlig ikke at man bor i by, for jeg er aldri i byen. Bra for det lille jeg har igjen av økonomi. Men nok en gang: hvor gikk det galt?
- Jeg liker uteplassen vår -como forever!
- Har blitt litt bevandret i Lillehammers uteliv, og blitt venn med potetbakeren.
- Har nådd "The Quizly Beers" sitt store mål, å vinne qiuzen på Bingo'n.
- Har verdens største seng.
- Har full kalender nesten fram til jul. piuuh...
-Og har en veldig trivelig klasse.

Og, har i dag begynt å planlegge den enda borti natta difuse Kulturnatt som vi skal arrangere den 16.11. Ikke lett med et prosjekt med 28 småsjefer. Man kan bli litt frustert, og gnisser litt tenner. Må nok ha gebiss til jul.