Slankedama

Vi hadde presentasjon av oss selv i dag. Har tegnet portrett av andre, lekt leker, tatt standpunkt og snakket engelsk. Hele dagen. Men først skulle vi altså presentere oss.

Vi skulle si navn, land, organisasjon, hvor vi skulle og ikke minst - "our greatest concern". Altså det vi så på som den største bekymringen eller problemet i løpet av det oppholdet folk skal ha i utlandet.

Folk ramset opp: redd for å bli syk, redd for at de hjemme skal bli syke, redd for at man skulle bli bitt av slange, redd for reaksjonen på andre kulturer, redd for samhandligen i en gruppe - mange gode svar altså.

Så kom turen til en tynn spik av en blond Osloberte med etternavnet Rose. Den altfor sukkerspinnsøtejenta reiste seg opp og klarte såvidt å huske navnet sitt. (Og Nina, hvis du leser dette så gjør det ikke noe, bare du tenker deg om til neste gang ditt nek!)

Så kom dagens helt til sin største bekymring i løpet av det tre måneders oppholdet hun skal ha i Nicaragua. At ikke alle hadde tenkt på dette:

"I am afraid of gaining weight"

Ja akkurat, hennes største frykt er å LEGGE PÅ SEG!

Du og du for et enkelt liv du må ha, lille dumme jente. Her reiser du på et langt opphold til et u-land og din største bekymring er å legge på deg. Hva med alle dem som ikke har mat? Hva med det at alle andre i salen veier mer enn deg? Hva er det du har sagt på intervju? Hva slags perspektiv har du på verden? Jeg har ikke ord på hvor mye jeg har irrtert meg over denne kommentaren i dag.

Jeg liker ikke folk som må ta av seg sokkene for å telle lengre enn til ti.

HVORDAN TA KONTAKT MED ASTRID

Man kan:

1. Benytte denne bloggen for å lese om livet mitt og sende kommentarer
2. Sende en mail til a_kvam_helset@hotmail.com
3. Sende en mail til akhelset@gmail.com
4. Sende en mail til helsea@student.hivolda.no

(er ikke helt sikker på hvem av dem som fungerer i Afrikaland...)

5. Sende en sæs-æm-æs til min mobil +47 957 01 831

6. Ta kontakt med meg, eller følg med på bloggen for et namibisk mobilnummer

7. Hold utkikk etter adresse i Windhoek for å sende brev og pakker

8. Send med adressen din så får du kanskje postkort.

OG: for all del: TA KONTAKT!

Dørstokkmila

Pakkedager er uutholdelige. Jeg hater å pakke. Like mye som Odd hater måker. Jeg missliker sterkt det å skulle begynne å forflytte seg fra et sted til et annet. Det å skulle pakke et liv opp i en sekk, og prøve å ikke glemme noe.

Også er jeg ikke noe glad i å si ha det til folk. Ikke det at jeg begynner å grine, eller tror at jeg ikke skal se dem igjen. Jeg skulle bare ønske at det kunne være noen kjente og kjære i nærheten når jeg trenger å drikker kaffe og snakke om alt og ingenting. Eller bare få følelsen av å sitte på bakrommet.

Klarte til slutt å få pakket ferdig. Ett kvarter etter at jeg egentlig skulle ha reist fra mitt vakre, kjære Lesjaskog. Og jeg fikk gått dørstokkmila etter å ha sagt farvel til alle rom og alle ting. Ha det senga. Ha det stol. Ha det hus. Ha det, mamman og pappan min!

Eminent skyss og selskap til Gardermoen ble utført av Anita og Torstein, som med stø hånd og stø psyke førte med helt fram til Gardermoen. Dette gikk helt bra, selv om Torstein (og ikke Astrid...) ble stresset da vi hadde inntatt Peppes. Han var bekymret for om jeg skulle rekke flyet, og ga oss ti minutter til å spise opp maten sin på. Den som en gang blir gift med han kommer til å få et helvete på familieferie.

Snart satt vi på SK ettellerannet til Kjevik. Og sommerfuglene i magen kom. Men de døde brått. For jeg skulle jo ikke til Afrika. Jeg skulle til Mandal på forbredelseskurs. Og her er jeg.

Porsevegen 17

I går var det klart for fest i Haslevegen. Mona skulle feire bursdag, og vi andre skulle få oss en god fest før vi reiser til Afrika. Jeg vil her gjengi noen høydepunkter fra kveldens hendelser

• Vi roter oss bort med Cæsar og får salatpanikk med tanke på at folk snart kommer
• Noen har en skummel plan med den ekle gryta...
• Odd Bjørn er flink og setter klaffer på bordet
• Maten er god
• Idol
• Anna passer på at mitt glass alltid er fullt
• Kj- språket blir utviklet
• Delegasjonen fra Engesetgeila kommer, drikkeintesiteten går drastisk opp
• Kristine og Astrid leker vaktmestere og flytter bord
• Astrid gjør narr av Henning
• Astrid søler popcorn
• Astrid og Siri er ut og røyker
• Astrid og Siri bråker
• Siri hysjer
• Siri begynner å bråke igjen
• Hubba Bubba
• Min drømmesang tar helt av
• Astrid gjør narr av Henning
• Frank har Kiwivin
• Frank og Gina er hodeputer
• Astrid lager isbiter
• Noen tror at Odd Bjørn er veldig ung
• Ane drikker ikke
• Fångad av en stormvindshow - alltid bra!
• Frank mener Astrid er en bedre stand-uper enn Johan Golden (må sees i sammenheng med kiwivinen)
• Astrid er tøff og tar den største hot shoten
• Klokka er brått halv ett, og det er ingen vits i å gå ut
• Astrid gjør narr av Hennig
• Jon Kristian og Frank Rune blir 14 år igjen og tulleslåss med alle jentene
• Astrid fikser håndbakturnering
• Det hvite gulvteppet kan helt fint brukes som et isbjørnkostyme
• Astrid snakker med Hans, Gina får litt panikk
• Gina fikser nattmat
• Vi spiser nattmat og drikker vodka under kjøkkenbordet
• Linn roper på en hel flokk med elger
• Vi danser Elvisdans
• Swingoppvisning
• Siri er full
• Astrid ordner senga si
• Astrid rydder glass
• Astrid legger seg

Eg trur me alle var samde om at det hadde vore ein gild fest!

Mote

Jeg har nå tilbakt nesten tre år i den store, flotte lærerskolen ved navn Kårstad i en bakke i Volda. Og jeg har oppfattet at klesstilen her til tider er anderledes enn den man kan finne på andre avdelinger her ved HiVolda.

Noen ganger har det gått veldig langt. Jeg har dasset med nedover mot BK i min dramaverden, altså i kledd joggedress, bustete hår, usminket og stinkende. Dette er er helt greit på Kårstad. Det er ikke greit på BK. Jeg har snudd.

I dag ser det ut som om det kan være en blanding av "Bad Taste" dag eller en hyllningsdag til Kiki Sørum. Til og med Kårstadrotta Astrid har reagert på diverse klesstiler.

Det første jeg observerer er en dame i samfunnsfagklassen som enten har hatt det veldig travelt i dag, er fargeblind, tilbakestående eller har generell dårlig klesstil. Denne damen, som da også hadde plassert seg på første rad, hadde på seg følgende. (Hald deg fast!)
- en særdeles signallimegrænn genser
-med en beige/rød/grønn/brun rutete flanellskjorte over (type tidlig nittitall)
- over denne kreasjonen hadde hun da en tomatrød og hvit hettejakke
- og hun fullførte antrekket med utvaksede brune bukser og "pelssko"

Lenge siden jeg har følt meg så fresh altså!

Noen som husker Buffalosko? Forhåentligvis er det ikke så mange som roper ja ut med stor entusiasme og glede. Det er derimot ei jente her som tydeligvis har glemt å kjøpe sko de siste ti årene. For hun stavrer seg da avgårde i Buffaloplatåskoene sine som om det er det mest selvfølgelige ting her i verden. Håper hun faller ned og knekker noe... Eller at hun forviller seg inn på en skobutikk og finner ut hvorfor alle ler av henne.

Ikke før hadde jeg fått fnist ferdig av de skoene, før en ny merkelig personlighet viste seg. Denne personen hadde da andre sko som vakte negativ interesse. Type sølvfargede med snøring som går langt opp på legge. Over der hadde vå eminete utsending i "What Not To Wear" fått på seg en flott nikkers med orange kant, en jakke/genser/poncho med orange, hvite prikker, mer sølv og store knapper. Over dette hadde vi da en gore-tex jakke i en annen grell orangenyanse, før mandarinen på osten var et rosa hårbånd.

Og i skrivende stund observerer jeg da en person i adidasjoggis, NM92 lignende caps og den største gule og orange ullgenseren jeg noen gang har sett. Alle innbyggere i Enebo Krets kan ha 17.mai feiringen sin under denne.

Du tenker kanskje? Hva med deg selv da, Astrid? Er du så fint kledd? Nei, det skal jeg ikke påstå i all min forsovingsrutine. Men jeg har ikke på meg noen ting som er orange.

Den globale døgnrytmen

Jeg lurer på: Hvem har laget verdensreglene? Hvem er det som har bestemt at ting skal være sånn, og ikke slik. Da tenker jeg spesielt på døgnrytmen. Den globale døgnrytmen. Kjent sitat:" Man må komme seg opp om morgenen for å få noe ut av dagen" Hvem er det som har bestemt det? Det er ikke alle som kommer seg opp om morgenen som kan få noe ut av dagen. Jeg, for eksempel, er helt ubrukelig før klokka 12 på formiddagen. Og til og med det er tidlig. Og ligger man så lenge som til 12, nei da har man jo sovet hele dagen. Og da kan man jo ikke få noe ut av den. Nok en gang: Hvem er det som har bestemt dette?? Hvem har bestemt at skolen skal begynne klokka 9 og ikke klokka 13? Hvem har bestemt at butikkene er åpne bare til 17? Hvem har bestemt at verden bare skal fungere mellom 7 og 16?

Har en høne eller to å plukke med denne personen.

Dagen min er fra klokken 14 til klokken 04. Sånn i tilfelle noen lurer.

Colgatejenta

Astrid står opp tidlig. Astrid bruker lang tid på badet. Astrid spiser frokost. Astrid er irritert over at noen har spist opp osten hennes. Astrid spiser av en annens ost. Astrid ser på God Morgen Norge. Astrid er ikke glad i Kari Jaquesson. Astrid tar en paracet.Astrid setter seg i bilen. Astrid kjører. Astrid finner stengte gater. Astrid kjører steder der det absolutt ikke er lov til å kjøre. Astrid kommer fram i tide. Astrid skal til tannlegen.

Astrid må fylle ut skjema. Astrid pusser tennene sine. Astrid leser Donald. Astrid blir ropt opp. Astrid blir tatt bilde av. Astrid venter på dommen. Astrid har null hull.

HÆ??! Null hull??! Jammen, Astrid skal da ha minst to. Det er Astrid helt sikker på. Astrid krangler med tannlegen. Astrid er sikker på at hun har hull. Astrid har ikke det. Astrid er skuffetlettet. Astrid har tannstein. Astrid får pusset tennene sine. Astrid får litt smerte likevel. Astrid har vært hos tannlegen i tjue minutter. Astrid betaler fem hundre kroner. Astrid vil gå i butikker. Astrid ser at alle butikene er stengt. Astrid går på kafe. Astrid spiser noe med sukker. Astrid feirer at hun ikke har hull. Astrid liker kake!

Kårstad kattehjelp

I den anledning at det finnes en hjemløs katt utenfor Kårstad har tante Camilla satt i gang redningsaksjon.

Puzz, som tante Camilla så fiffig har døpt den hjemløse, får nå førsteklasses stell. Den har fått børdskive, kaffe, pommes frites,kos og vann og ikke minst sitt eget hus. Ved hjelp av kattedoktor Camilla har den fått MiniKårstad.

Tante Camilla har nå bygd et hus, egenhendig. Kun ved hjelp av en pappeske, en sofapute, en gammel jakke og en murstein, så MiniKårstad ikke skal blåse bort.

Ta kontakt med Camilla Olsen Moss hvis du har problemer med katten din.

Og hvis Falken spør så var det noen andre.

Synsk blogg

Ting som kan komme til å skje med en skoging i Namibia:

• Jeg kan finne ut at det er en god ide å bli dronning i en stamme.
• Jeg finner ut at det er et bra marked å bli geitebonde i.
• Naiviteten gjør at jeg kommer til å bli ranet, minst en gang. (Men, de bør huske på: man bråker ikke med en som har vært på opptil flere bygdafester)
• Jeg finner ut at maten der kanskje helt sikkert ikke er sånn som hjemme.
• Jeg har kanskje spist gresshopper i geitemelk.
• Jeg kommer til å se mørhudede mennesker - uten kaffeavtalekopper.
• Jeg kan få myggestikk og sår som ikke gror.
• Jeg kan få det unevnelige (som begynner på A og slutter på IDS)
• Min vinterblåe hud kommer til å bli Ferrarirød
• Jeg kan bli spist av en løve, eller kanskje en bille (har ikke møtt noen av delene, så man kan ikke være sikker...)
• Jeg kan faktisk komme til å trives!

Oppgaver- just gotta like'em

Superstudenten Astrid holder nok en gang på med en givende oppgaveprosess. Kjelleren på Kårstad har blitt mitt nye hjem, her jeg sitter med ullsokker og godislageret mitt. Det er i disse tider jeg lurer på hvorfor jeg egentlig går på skole? For oppgaver er virkelig ikke min sterke side. Har konsentrasjon som en lodott i motvind og ellers en innsats vilje du absolutt ikke bør skrive hjem om.

Det jeg egentlig har startet denne bloggen for, er at jeg snart legger ut på tur. Da mener jeg lengre enn rundkjøringa på Dombås - ja, faktisk helt til Afrika! Kva har du gjort no Astrid? Astrid reiser fra Kjevik lufthavn den 4.februar, etter en ukes opphold i Mandal av alle ting. Ettersom det går dårlig med direktefly fra Kjevik til Afrika, må jeg hoppe innom både København og London før jeg lander i Johannesburg og må lete etter trygg afrikansk flytransport videre. Lander forhåpentligvis i en del i WINDHOEK, NAMIBIA, som skal være mitt tilholdsted fram til den 3.mai.

Det jeg vet om Afrika er at det er et stort kontinent, der menneskene har en annen farge en meg. De er glade i sang, fluer og fargerike klær. En god middag består av maisgrøt og geiteblod. For er det ikke sånn?? Har forelesninger om Namibia og Afrika generelt nå, så jeg håper jeg har litt mer kunnskap om emnet om et halvår.