-dette udyret som vekker deg om natta og gjør at du er kvalm hele dagen. Monsteret som gjør at du er på gråten når du tenker over at du egentlig skulle ha lest til krampa tar deg.
Det som gjør at man leser alt av aviser, at man ringer til folk man ikke har snakket med på en evighet, at man lager tellekanter i klesskapet sitt og at man plutselig ser på alt på tv. Dette som gjør at man ikke tenker på noe annet, men samtidig gjør alt annet for å slippe å tenke på eksamen.
Det som gjør at man konstant går rundt med dårlig samvittighet. Dethar jeg jo alltid av alt annet jeg føler jeg skulle ha gjort også, men eksamen henger på meg som en fem tonns murblokk på ryggen. Og det verste er at når man er ferdig med en eksamn er det bare å begynne å tenke på en ny. Ond sirkel.
26. februar 2007
Ting man trenger
For å bli voksen trenger man en del ting, både små og store.
Dette er noe av det jeg "ønsker" meg:
Går det ann å bare la være?
Dette er noe av det jeg "ønsker" meg:
- verktøykasse
- vaskemaskin
- drill
- en bok om blomsterstell
- kredittkonto på Skeidar
- økonomisk rådgivning
- sånne forsikringsgreier
- utdanning
- en bok om husstell
- hus
- hushjelp
- mann
- en bok om mannestell
- campingvogn
- forformsko
- barn
- en bok om barnestell
- stasjonsvogn
- en bok om hvordan man skal være voksen
Går det ann å bare la være?
25. februar 2007
24. februar 2007
Noen barn er brune
En kveld under UKA 2007 kom jeg tuslende ned fra Felix til Bingo'n. Utenfor Bingo'n overhørte jeg en interessant samtale. Ut døra kommer tre mennesker, der den ene utbryter:
De som gikk sammen med han så rart på ham, og jeg tittet også rart i øyekroken. En av jentene som sto med han våget seg etter en stund til å spørre ham hvorfor de så rart på ham.
Vi tre som sto rundt ham tok da en ny titt på dette mennesket. Og ja, riktig nok, han var mørkere enn meg(ikke at det skal så mye til da...). Men hadde han ikke sagt det så hadde jeg ikke sett det i det hele tatt.
Men nå vet jeg at neste gang jeg ser ham skal jeg tenke ' jævla pakkis'. For det er tydeligvis det han vil.
'De jentene i garderoben så skikkelig rart på meg'
De som gikk sammen med han så rart på ham, og jeg tittet også rart i øyekroken. En av jentene som sto med han våget seg etter en stund til å spørre ham hvorfor de så rart på ham.
'Det er på grunn av hudfargen min, ikke sant'
Vi tre som sto rundt ham tok da en ny titt på dette mennesket. Og ja, riktig nok, han var mørkere enn meg(ikke at det skal så mye til da...). Men hadde han ikke sagt det så hadde jeg ikke sett det i det hele tatt.
Men nå vet jeg at neste gang jeg ser ham skal jeg tenke ' jævla pakkis'. For det er tydeligvis det han vil.
Jeg har hoppet etter Wirkola!
Hvem har vel ikke hørt uttrykket "å hoppe etter Wirkola"?
Bjørn Wirkola er vel det man kan kalle en norsk nasjonalskatt på lik linje med brunosten, Kong Olav, bindersen og Geirangerfjorden.
Og på torsdag hadde Mr.Wirkola himself tatt turen til Bingo'n og After Olympics party. Dette fordi at alle som ville bokstavelig talt skulle få muligheten til å bokstavelig talt hoppe etter Wirkola. Undertegnede hadde byttet vakt for å få med seg den store begivenheten, og satt klar på Bingo'n i det helten ankom lokalet. De fleste av menneskene på Bingo'n hadde vært på Skeikampen på fest (kan ikke kalle det after-ski som det skulle ha vært, for jeg tror ikke mange av dem hadde tatt seg bryet med å ta på seg skiene før de gikk på after-ski) Nuvel - det var i allefall en gjeng med søpledrita mennesker, også var det meg.
Det jeg da greide var å på en måte melde meg frivillig til å synge jenkasangen mens alle de andre hoppet på rekke etter Wirkola. Dette gjorde meg bekymret - hva om jeg ikke fikk hoppet??! Etter at alle fulle skimennesker hadde fått prøvd å gjøre telemarksnedslag, var det endelig min tur etter at Kristin hadde lagt inn noen god ord. Nedslag turte jeg ikke, i tilfelle jeg skulle bli utplukket på landslaget. Men jeg og Bjørn Wirkola dannet vår helt egne lille jenkarekke. Jeg er stum av beundring av at han i det hele tatt kom på Bingo'n jeg!
Så der har du meg, jenkadama og Wirkolagroupie. Så hvis det er noen som lurer på hvordan det er å hoppe etter Wirkola er det bare å spørre.
En liten ting som er dum.
En liten ting som er dum er at når det er flere som leser denne bloggen nå enn før, er at jeg ikke lengre føler jeg kan skrive riktig hva jeg vil. Sånn som når jeg startet denne bloggen så kunne jeg skrive det innlegget om slankedama uten at jeg behøvde å bekymre meg for at hun noen gang skulle kunne lese det (Finn gjerne fram til det, det ligger i arkivet under januar 2006)
Nå derimot, så er det mye jeg kunne tenke meg å skrive men som jeg ikke kan skrive fordi det ville være direkte fornærmende mot enkelte individer.
Kanskje jeg skal lage meg en hemmelig blogg hvor jeg kan holde på med alle skitkastingen jeg vil?
Men fortsett og les, du trivelige sjel! Jeg skal prøve så godt jeg kan å være ærlig her goså. Det må bare pakkes inn i vatt og bomull noen ganger.
Nå derimot, så er det mye jeg kunne tenke meg å skrive men som jeg ikke kan skrive fordi det ville være direkte fornærmende mot enkelte individer.
Kanskje jeg skal lage meg en hemmelig blogg hvor jeg kan holde på med alle skitkastingen jeg vil?
Men fortsett og les, du trivelige sjel! Jeg skal prøve så godt jeg kan å være ærlig her goså. Det må bare pakkes inn i vatt og bomull noen ganger.
22. februar 2007
Utro
Det føles som om jeg har vært utro. Hver eneste gang. Selv om jeg vet at det er helt greit, vi har et åpent forhold. Det er helt greit at jeg har en på siden når jeg er her på Lillehammer. Jeg driver faktisk med flere på samme tid, og alle vet om det så det er jo greit. Derfor ringer jeg alltid underveis for å forsikre om at det ikke er følelser inne i bildet. Likevel kjennes det ut som jeg kryper rundt og må gjemme meg.
Jeg merker jo at jeg trenger det. Det blir lenge mellom hver gang hvis jeg bare skal gjøre det hjemme.Godt å vite at man kan få noe flere steder. Men det føles likevel feil. Det er liksom ikke så godt etterpå som det bruker å være. Også liker jeg ikke så godt de jeg driver sammen med.
Jaja, sånn er det å slites mellom jobb på to forskjellige Hydro Texaco stasjoner.
Jeg merker jo at jeg trenger det. Det blir lenge mellom hver gang hvis jeg bare skal gjøre det hjemme.Godt å vite at man kan få noe flere steder. Men det føles likevel feil. Det er liksom ikke så godt etterpå som det bruker å være. Også liker jeg ikke så godt de jeg driver sammen med.
Jaja, sånn er det å slites mellom jobb på to forskjellige Hydro Texaco stasjoner.
18. februar 2007
Mrs President?!
Likestilling. Bra ting - på mange måter. Lik lønn for likt arbeid - ja, supert! Og alle skal kunne stille likt med like kvalifikasjoner. Alle skal kunne ha mulighet til å få samme jobber, det er jo bare rett og rimelig.
Men jeg har ikke helt trua jeg altså. Ikke på alle områder.
For mange jenter i sjefstillinger som skal kjempe mot hverandre er jammen meg litt av et styr. Baksnakking, mobbing, gnelling, kjefting,dveling og skuling. Alt som hører til med det å være jente. Jenter kommer seg aldri bort fra 5.klassestadiet der det alltid er noen man ikke liker og som man må holde utenfor - da muligens av grunnen at denne personen hadde veldig stygg eller veldig kul genser. Nå har grunnene forandret seg, men metodene er de samme.
Gutter bryr seg ikke om sånne ting. De baksnakker ikke. De er ikke fokusert på detaljer - de driter i om ting er blå eller grønne. Gutter er ikke irritert på hverandre i flere år, de sloss i stedet og må vaske blodet sammen i neste friminutt. Derfor er det nærmest umulig å samarbeide bare jenter, i hvertfall der alle drar i forskjellige retninger. Så hvis kvinner skal bli de nye menn? Nei takk.Det er vel som med alt annet, en blanding er best.
Hvordan blir det hvis alle våre ledere er kvinner? Dritsnakking, feil fokus, mange bøker ala Eli Hagen, timelange diskusjoner og ikke minst dveling ved alt mulig annet fjask. Det man kan spørre seg er hvordan kriger hadde sett ut med storparten kvinner ved roret? De hadde blitt mye mindre blodige, men med ekstremt lange diskusjoner om farge på uniformene.
Men jeg har ikke helt trua jeg altså. Ikke på alle områder.
For mange jenter i sjefstillinger som skal kjempe mot hverandre er jammen meg litt av et styr. Baksnakking, mobbing, gnelling, kjefting,dveling og skuling. Alt som hører til med det å være jente. Jenter kommer seg aldri bort fra 5.klassestadiet der det alltid er noen man ikke liker og som man må holde utenfor - da muligens av grunnen at denne personen hadde veldig stygg eller veldig kul genser. Nå har grunnene forandret seg, men metodene er de samme.
Gutter bryr seg ikke om sånne ting. De baksnakker ikke. De er ikke fokusert på detaljer - de driter i om ting er blå eller grønne. Gutter er ikke irritert på hverandre i flere år, de sloss i stedet og må vaske blodet sammen i neste friminutt. Derfor er det nærmest umulig å samarbeide bare jenter, i hvertfall der alle drar i forskjellige retninger. Så hvis kvinner skal bli de nye menn? Nei takk.Det er vel som med alt annet, en blanding er best.
Hvordan blir det hvis alle våre ledere er kvinner? Dritsnakking, feil fokus, mange bøker ala Eli Hagen, timelange diskusjoner og ikke minst dveling ved alt mulig annet fjask. Det man kan spørre seg er hvordan kriger hadde sett ut med storparten kvinner ved roret? De hadde blitt mye mindre blodige, men med ekstremt lange diskusjoner om farge på uniformene.
17. februar 2007
Norsk eller Nårsk?
Jeg har som vanlig pløyd meg gjennom diverse blogger som underholdning til maten. Og jeg er jammen glad jeg ikke er norsklærer. For hadde jeg vært det tror jeg at jeg hadde vurdert omskolering tvert! Ikke det at jeg skriver alle ord riktig til enhver tid. Men jeg vil påstå at jeg ligger godt over snittet.
En del ting som irriterer meg med mange folk sin måte å skrive på:
- Ord deling. Hva er visten med å dele opp ord? Ser man ikke at ordene da mister sin mening? Det heter måkebæsj, ikke måke bæsj - for det blir jo noe helt annet. Det heter kjøkkenbord ikke kjøkken bord. Faktisk er det nesten ingen ord som skal deles på norsk. Så bare hold dem samlet - vær så snill.
- Bindeord. Pølse OG lompe, ikke pølse å lompe. 'Å' er og blir et infinitivsmerke og ingenting annet. Dyne å pute? Nei takk! Da satser jeg heller på pledd og madrass.
- STOR bokstav. Etter avsluttet setning og kolon, skal man i de norske språk ha stor bokstav. Dette er både rett, praktisk og ryddig. Og veldig enkelt.
- Tegnsetting. Smilefjes som :)=);):( er ikke tegn. De er ikke likestilt som punktum. Hvis man bruker smilefjes i alle setninger så mister det hele meningen. Dessuten -semikolon;;; hva er det for noe å bruke da?
- Hold deg til dialekt, bokmål eller nynorsk. Blanding er ikke noe fint, og norsk språk og dialekter er snart et stort sammensurium hvis man ikke blir bedre til å holde dem fra hverandre.
14. februar 2007
Det er bedre å si det rett til meg...
... enn å sende det i posten.
I dag lå det en konvolutt til meg i postkassa. En sånn kryptisk. Etter å ha mistet buksa og stavra meg på veg til bussen kunne jeg endelig åpne den.
Der var det en smaksprøve på Coffee Slender. Slankekaffen. Med en brosjyre om noen som hadde gått ned x antall kilo på ukjent tid.
For å si det sånn. Før den som har bestilt denne smaksrprøva til meg står fra så kommer jeg ikke til å smake på denne kaffen. Og det er ikke bare du, din satan, som vet hvor du skal finne gjerrigknark.no.
Jeg er feit, du er stygg - jeg kan slanke meg! Er du ikke snill så setter jeg meg på deg.
I dag lå det en konvolutt til meg i postkassa. En sånn kryptisk. Etter å ha mistet buksa og stavra meg på veg til bussen kunne jeg endelig åpne den.
Der var det en smaksprøve på Coffee Slender. Slankekaffen. Med en brosjyre om noen som hadde gått ned x antall kilo på ukjent tid.
For å si det sånn. Før den som har bestilt denne smaksrprøva til meg står fra så kommer jeg ikke til å smake på denne kaffen. Og det er ikke bare du, din satan, som vet hvor du skal finne gjerrigknark.no.
Jeg er feit, du er stygg - jeg kan slanke meg! Er du ikke snill så setter jeg meg på deg.
Åh, så godt
Handelsstanden gnir seg i hendene. Ikke før er det jul, så er det nyttårssalg. Så er det morsdag og ei litol sjettstond etterpå kommer Valentines Day.
Det er greit med å være single. Det er ingen å kjøpe gave til, spandere middag på eller lage orginale, romatiske opplegg. Jeg slipper å formulere meg i sukkersøte fraser på kort med røde hjerter og rosa sløyfer. Jeg slipper å stå opp tidlig for å lage kaffe, ristet brød og fersk presset appelsinjuice. Jeg slipper å være bekymret for å måtte holde masken når jeg får gaven som jeg ikke liker. Jeg slipper å ha nybarberte legger.
Åh, duogdu. Så godt det er å være single.
Crappy Valentines Day, alle sammen!
Det er greit med å være single. Det er ingen å kjøpe gave til, spandere middag på eller lage orginale, romatiske opplegg. Jeg slipper å formulere meg i sukkersøte fraser på kort med røde hjerter og rosa sløyfer. Jeg slipper å stå opp tidlig for å lage kaffe, ristet brød og fersk presset appelsinjuice. Jeg slipper å være bekymret for å måtte holde masken når jeg får gaven som jeg ikke liker. Jeg slipper å ha nybarberte legger.
Åh, duogdu. Så godt det er å være single.
Crappy Valentines Day, alle sammen!
13. februar 2007
Sånn forresten...
... nå har jeg lånt sesong 1 med Twin Peaks av Anne i klassa.
Så slipper det å bli så skummelt som det hadde blitt om 20 år.
Så slipper det å bli så skummelt som det hadde blitt om 20 år.
Gudbrandsdalens midtpunkt
Gudbrandsdalen - kjent for OL, Kristin Lavransdatter, Peer Gynt, enig og tro til Dovre faller, lange grønne lier og E6. Mange sier at Gudbrandsdalens hovedstad er Lillehammer. Andre igjen mener at det er Otta - byen med brua, som nok egentlig er Norges styggeste og mest missforståtte by.
Jeg mener at midtpunktet er Kvam. Denne lange 50-sonen med uforståelig mange spisesteder etter innbyggertallet, og med en uforståelig dialekt - selv for en innfødt Gudbrandsdøl.
Ikke bare ligger Kvam midt i dalen, med en fabrikkpipe du ser i mils omkrets. Det har også de velkjente stoppestedene Mor's Kro (Ja, det skrives med apostroffeil) og Sinclair(som skal uttales Sinkklarr). Et par ganger i døgnet dobbles Kvam sitt innbyggertall. Dette fordi alle bussruter som farter opp og ned dalen har funnet ut at Kvam er det perfekte stoppested. Så da tvinges vi busspassasjerer inn i kø på disse plassene, hvor de uten å bevege så mye som et værhår tar 35 kroner for et halvkaldt pizzastykke som serveres med et surt glefs og en uforståelig glose. Eller da i hvertfall på Sinkklarr - ho mor sjøl på Mor's Kro smiler i hvertfall.
Stinkende nattbusspassasjerer kjemper seg mot kassa for å klare å både spise,tisse og røyke før man må prøve å finne riktig NOR-WAY buss i riktig retning. Å ta nattbuss er forresten et kapittel for seg selv. For det første er det aldri et ledig dobbeltsete. Nordmenn har aversjon mot å sette seg ved siden av noen om dagen, og det er ikke bedre om natta. Det er heller ikke bekvemt. Så plassen du får er gjerne ved siden av en utflytende sunnmøring, så du får krampe i foten når du prøver å avverge at du faller ut av setet. Folk som sover lukter ikke spesielt godt heller, soveånde som sprer seg overalt, folk som sovner på skuldra di, snorking i øret ditt, ukontrollert promping, spritlukt, irriterende støy fra mp3 spilleren til han bak deg. Mens du kikker på klokka og håper at du snart kommer fram, og konsentrerer deg om å ikke sikle.
Det er merkelig å se hvor mange ufrivillige innbyggere Gudbrandsdalens midtpunkt får midt på natten. I går telte jeg 10 busser da vi endelig fikk reise fra der. Godt å vite at man deler skjebne med noen selv om de lukter vondt.
Jeg mener at midtpunktet er Kvam. Denne lange 50-sonen med uforståelig mange spisesteder etter innbyggertallet, og med en uforståelig dialekt - selv for en innfødt Gudbrandsdøl.
Ikke bare ligger Kvam midt i dalen, med en fabrikkpipe du ser i mils omkrets. Det har også de velkjente stoppestedene Mor's Kro (Ja, det skrives med apostroffeil) og Sinclair(som skal uttales Sinkklarr). Et par ganger i døgnet dobbles Kvam sitt innbyggertall. Dette fordi alle bussruter som farter opp og ned dalen har funnet ut at Kvam er det perfekte stoppested. Så da tvinges vi busspassasjerer inn i kø på disse plassene, hvor de uten å bevege så mye som et værhår tar 35 kroner for et halvkaldt pizzastykke som serveres med et surt glefs og en uforståelig glose. Eller da i hvertfall på Sinkklarr - ho mor sjøl på Mor's Kro smiler i hvertfall.
Stinkende nattbusspassasjerer kjemper seg mot kassa for å klare å både spise,tisse og røyke før man må prøve å finne riktig NOR-WAY buss i riktig retning. Å ta nattbuss er forresten et kapittel for seg selv. For det første er det aldri et ledig dobbeltsete. Nordmenn har aversjon mot å sette seg ved siden av noen om dagen, og det er ikke bedre om natta. Det er heller ikke bekvemt. Så plassen du får er gjerne ved siden av en utflytende sunnmøring, så du får krampe i foten når du prøver å avverge at du faller ut av setet. Folk som sover lukter ikke spesielt godt heller, soveånde som sprer seg overalt, folk som sovner på skuldra di, snorking i øret ditt, ukontrollert promping, spritlukt, irriterende støy fra mp3 spilleren til han bak deg. Mens du kikker på klokka og håper at du snart kommer fram, og konsentrerer deg om å ikke sikle.
Det er merkelig å se hvor mange ufrivillige innbyggere Gudbrandsdalens midtpunkt får midt på natten. I går telte jeg 10 busser da vi endelig fikk reise fra der. Godt å vite at man deler skjebne med noen selv om de lukter vondt.
4. februar 2007
Midtlivskrise
Kan man få flere midtlivskriser? Eller vil det da si at jeg, som nå er 23 år, bare blir 46 år?
I alle fall: Jeg har nå sett filmen "37 1/2". Igjen. En film som fikk sånn middels gode anmeldelser. Og en film som jeg hadde gitt 7 av 6 hvis jeg var anmelder. Første gangen jeg så den førte det til at jeg og Gina mi satt i hver vår sofa og gråt.
Men - hva sier det om meg som blir bergtatt av en film som handler om det å være over 37 år? Det er 14 år til jeg er like gammel som filmens hovedperson. Jeg må være mer voksen en jeg tror jeg er. Samtidig skremmer det enda mer. Det betyr at akkurat de spørsmålene som blir tatt opp i denne filmen stadig kommer nærmere meg. Grøss og gru.
På en måte er det godt å leve dette studentlivet. Skarve 6000 kroner detter inn på konto hver måned, og detter i grunnen ut fortere enn de kom. Hovedbekymringen er å komme seg opp om morgenen, ikke ha myngla mat og å rekke hjem til Greys.
Noen ganger må man bare stoppe opp og spørre seg selv: "Åkej..... Hva gjør jeg nå? Hvor står jeg? Hva gjør jeg? Har jeg noen plan? Hvor går vegen videre?" Hva gjør man egentlig når man nærmer seg en vegskille i livet? Jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter juni. Jeg har en plan 4 måneder fram i tid, og jeg begynner å bli litt lei av å hvert eneste år ikke skulle vite hva man gjør litt lengre fram i tid enn et halvår. Spennende, men det blir jo av og til litt slitsomt å ikke kunne planlegge. Og ikke minst skummelt!
Så her er jeg i min første midtlivskrise, uten at jeg egentlig klarer å sette helt ord på det. Det hjelper ikke å gjøre opp status heller,for jeg finner ingen status.
Men. Den som følger med får se. Det gikk bra for Selma i filmen, da må det vel være en sjanse for at det skal gå bra med meg også.
I alle fall: Jeg har nå sett filmen "37 1/2". Igjen. En film som fikk sånn middels gode anmeldelser. Og en film som jeg hadde gitt 7 av 6 hvis jeg var anmelder. Første gangen jeg så den førte det til at jeg og Gina mi satt i hver vår sofa og gråt.
Men - hva sier det om meg som blir bergtatt av en film som handler om det å være over 37 år? Det er 14 år til jeg er like gammel som filmens hovedperson. Jeg må være mer voksen en jeg tror jeg er. Samtidig skremmer det enda mer. Det betyr at akkurat de spørsmålene som blir tatt opp i denne filmen stadig kommer nærmere meg. Grøss og gru.
På en måte er det godt å leve dette studentlivet. Skarve 6000 kroner detter inn på konto hver måned, og detter i grunnen ut fortere enn de kom. Hovedbekymringen er å komme seg opp om morgenen, ikke ha myngla mat og å rekke hjem til Greys.
Noen ganger må man bare stoppe opp og spørre seg selv: "Åkej..... Hva gjør jeg nå? Hvor står jeg? Hva gjør jeg? Har jeg noen plan? Hvor går vegen videre?" Hva gjør man egentlig når man nærmer seg en vegskille i livet? Jeg er ikke sikker på hva jeg skal etter juni. Jeg har en plan 4 måneder fram i tid, og jeg begynner å bli litt lei av å hvert eneste år ikke skulle vite hva man gjør litt lengre fram i tid enn et halvår. Spennende, men det blir jo av og til litt slitsomt å ikke kunne planlegge. Og ikke minst skummelt!
Så her er jeg i min første midtlivskrise, uten at jeg egentlig klarer å sette helt ord på det. Det hjelper ikke å gjøre opp status heller,for jeg finner ingen status.
Men. Den som følger med får se. Det gikk bra for Selma i filmen, da må det vel være en sjanse for at det skal gå bra med meg også.
3. februar 2007
Eller denne er kanskje litt verre...
Hva er dette?
Den som lager den, selger den.
Den som kjøper den , har ikke bruk for den.
Den som bruker den, vet ikke at han bruker den.
Den som kjøper den , har ikke bruk for den.
Den som bruker den, vet ikke at han bruker den.
Klarer du denne vanskelige gåten?
En råner og to overstæsja smårips kommer inn på Hydro Texaco Smedstadmoen. De to ripsene kjøper hver sin tyggis. De skal begge ta ut penger. Den ene skal ha 200 kroner, der det skal være en 100-lapp, en 50-lapp og resten i smått. Den andre tar ut 150 kroner. Så går de ut. Da er det råneren sin tur, og han kjøper to 10-pakninger med Marlboro til 42 kroner per stykk. Så går han ut til småripsene sine.
Spørsmålet er:
Hvem skulle ha sigarettene?
Spørsmålet er:
Hvem skulle ha sigarettene?
1. februar 2007
Twin Pikks
Twin Peaks - denne serien som alle snakket om som jeg bare fikk høre åpningssangen av før det var marsj i seng.
Den finnes jo nå på DVD!
Dette temaet snakket de om på P3Morgen i dag.Der snakket de om mysteriet "Hvem drepte Laura Palmer?" Praktisk for oss som ikke har sett det. Og det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på å se den.Jeg begynte faktisk å glede meg. Og det er det sjelden at Astrider gjør.
Og hva skjer da?
Tror du ikke at de klarer å fortelle hvem det var som drepte Laura Palmer???
Takk skal du faen meg ha, P3 Morgen.
Da må jeg vente 20 år til da.
Den finnes jo nå på DVD!
Dette temaet snakket de om på P3Morgen i dag.Der snakket de om mysteriet "Hvem drepte Laura Palmer?" Praktisk for oss som ikke har sett det. Og det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig på å se den.Jeg begynte faktisk å glede meg. Og det er det sjelden at Astrider gjør.
Og hva skjer da?
Tror du ikke at de klarer å fortelle hvem det var som drepte Laura Palmer???
Takk skal du faen meg ha, P3 Morgen.
Da må jeg vente 20 år til da.
Ta meg tilbake!
Hvorfor er plutselig i fjor 18 år siden? Eller; jeg vet jo at 1989 ikke er i fjor da. Sånn egentlig.
Men hvor skal man hoppe på toget for å komme tilbake til 80-tallet? Da klærne hadde stil. Da TV var NRK. Da utenrikspolitikk var tosidig. Da Bombombombombombadillalife var kvalitetsmusikk. Da Guro og Svein hadde Dagsrevyen. Og Gorbatsjov hadde føflekken sin. Da alt var forståelig.
Det er noe annet nå. Det er ikke så oversiktlig.Sommerene er ikke så lange som de en gang var. Det er ikke så grønt. Saccosekker er ikke et fast innslag i hvert hjem. Barne -TV er ikke som det var.
For hvorfor kan de ikke sende Borgen Skole bare en gang til? Det var jo best i verden!
Kanskje fordi at ingenting ville være det samme.
Men hvor skal man hoppe på toget for å komme tilbake til 80-tallet? Da klærne hadde stil. Da TV var NRK. Da utenrikspolitikk var tosidig. Da Bombombombombombadillalife var kvalitetsmusikk. Da Guro og Svein hadde Dagsrevyen. Og Gorbatsjov hadde føflekken sin. Da alt var forståelig.
Det er noe annet nå. Det er ikke så oversiktlig.Sommerene er ikke så lange som de en gang var. Det er ikke så grønt. Saccosekker er ikke et fast innslag i hvert hjem. Barne -TV er ikke som det var.
For hvorfor kan de ikke sende Borgen Skole bare en gang til? Det var jo best i verden!
Kanskje fordi at ingenting ville være det samme.
Miss Bruk?
I dag så jeg en forside på et ukeblad der en D eller E kjendis, eller der omkring, sto fram for å si at hun hadde misbrukt narkotika som 14-åring.
Da lurer jeg på:
Hva er forskjellen mellom å bruke og å misbruke narkotika ?
Trodde det å bruke narkotika var dumt gjort samme hva jeg. Eller er det greit hvis man bare bruker det? Og hvor går grensa mellom bruk og misbruk? Hvem er det som bestemmer når det er bruk og misbruk? Er det høyere grenser for noen stoffer enn andre? Eller er det det å bruke narkotika på andre måter enn å ruse seg som er misbruk? Altså da å kaste det i søpla? Og hvem kan man da si at man ikke er en rusmisbruker, men bare en rusbruker? Og det er helt uskyldig?
Jeg bare lurer jeg. Jeg kan heldigvis ikke så mye om det.
Da lurer jeg på:
Hva er forskjellen mellom å bruke og å misbruke narkotika ?
Trodde det å bruke narkotika var dumt gjort samme hva jeg. Eller er det greit hvis man bare bruker det? Og hvor går grensa mellom bruk og misbruk? Hvem er det som bestemmer når det er bruk og misbruk? Er det høyere grenser for noen stoffer enn andre? Eller er det det å bruke narkotika på andre måter enn å ruse seg som er misbruk? Altså da å kaste det i søpla? Og hvem kan man da si at man ikke er en rusmisbruker, men bare en rusbruker? Og det er helt uskyldig?
Jeg bare lurer jeg. Jeg kan heldigvis ikke så mye om det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)