Borte

Maddie på 4 år ble bortført fra foreldrene sine i Portugal. Tatt ut fra senga, og siden har ingen sett henne. Det er tragisk. Skikkelig tragisk.

Men jeg bare tenker på... Hva med alle de andre foreldrene som mister barna sine rundt om i verden?

De som ikke har en avis til å selge armbånd til inntekt for fondet deres. De som ikke får medieomtale i hele verden. De som ikke får hjelp av David Beckham. De som ingen samler inn penger til. De som ikke er ressurssterke fra et rikt land. De som også føler savnet og spør hvorfor hver eneste dag. De som også hver dag føler noe mangler. De som også har fått revet bort et familiemedlem.

Hva med dem?

Folkeopplysning

Astrid - i folkeopplysningens tjeneste!

Alle born, høyr no etter og lær av feila til ein garva festgjengar.

For det fyrste: Sjølvbruningsremediar er ikkje noko å stå etter i seg sjølv. Dette er berre noko som er oppfunne av menneske som gjerne vil tjene meir pengar på forfengelege Hollywoodfrøknar. Dette er noko me ikkje treng her i vårt langstrakte land. Me har naturleg friske epleroser på kjaken sidan me trivs så godt i frisk luft.

For det andre: Du treng ikkje gå på fest. Dette er berre noko som til slutt øydelegg deg og gjer deg ein dårleg moral. Det kostar mange pengar du eigentleg ikkje har. Dagen etter fest kan du vakne opp med ei merkeleg kjensle om at du har gjort noko du ikkje skulle ha gjort - du kan berre ikkje hugse kva!

Til sist: Bruk for all del ikkje desse to i kombinasjon! Same kor lurt det verkar å ta fram denne sprayen (du har kjøpt på grunn av at du vart narra av ei reklame) på den tida du kjem heim frå nachspiel i halv fem tida på morgonen - ikkje gjer det! Det er berre deg sjølv som er skadelidande av det. Det som verkar jamt og fint då, er ikkje det når disen er burte.

Då slepp du å vakne morgonen etter og sjå ned på dine flekkete,oransje leggar, gule tåneglar og svarte fotblad. Eg skal neste gong gøyme denne sprayen - og alt av klyppereiskap i tilfelle eg skulle få ei kjensle av at eg er ein flink frisør.

Den årlige bygdefesten ble avholdt i helga. Et par mennesker kunne ikke komme fordi de måtte på grillfest på Dombås hotell, men alle andre som var på vors på Søre Remmem fikk plass i dette bekvemmelige kjøretøyet. Så hvis jeg en gang bli gift så vet jeg hva brudeskyssen skal være.

Festen gikk som fester som samfunnshuset bruker å gå. Maten var vomfyll, allerede før maten var fortært var det ca 70 røykepauser. Jeg følte meg gammel siden det var så mange små jeg ikke visste hvem var, og fant ut at jeg er helt håpløs til å danse. Det er også merkelig hvor mye rart man finner på å drikke bare man får det gratis. Jeg er derimot en racer på labbing i strømpebukse. Ingen slåssing, men klining fant sted. Dog denne gang mellom to av samme kjønn. Alltid et sjokk på Lesjaskog. All takk til Marius som hadde både vors og nach - og ikke minst med all den gode grandisen!

Dessa skogingan..

I helga reiste Cecile, Guro og meg til Lesja for å bivåne den månedlige begivenheten "pub på fem fruer". Egentlig ikke så veldig spesielt, annet enn at den første fredagen i måneden er kafeen (jadda, entall - bestemt form) åpen som pub.

For dere som ikke er kjent i området Lesja blir det ofte delt i to ved skolekretsene. Eller også "nolla og synna Risebrue". De som kommer fra "nolla brue" blir ofte benevnt som skoginger. Noen fra Lesjaverk (som er den delen av området lengst nord som ligger lengst sør) blir av og til sett på som verkinger. Det kommer ann på selskapet de kommer med. Ellers er vi skoginger alle mann.

Siden denne pubkvelden en gang i måneden begynte, så har det nok vært skoginger der hver gang. Jeg er stolt av å være skoging, og det er det jeg kaller meg. Men jeg kan ikke se at det fremdeles skal være en sensasjon at det kommer noen fra "nolla bru'n" heller.

Disse lesjingene er nok ikke så vant til gjennomfartstrafikk som oss lengre nord. For allerede før vi har kommet til døra er det "Nei,shjå - nå kjøm det skoginge å nå". Omtrent som om det kommer julebukk. Slik fortsetter hele kvelden, samme hvem man snakker med.

"Jasså, døkk ha vågå døkk syover"
"Jaha, så de e skoging her å ja"
"Ka gjer døkk her søpå, døkk skogingan?"
"E alt stengt burtpå sjå døkk nå da, sia døkk kjøm hit?"
"Nei, e døm her enda skogingan å?"

og slik forsetter resten av kvelden. En hver samtale handler om at vi kommer fra "nolla bru'n" og man kan også observere særdeles udriskret hvisking og peking når det gjelder "dessa skogingan" som er på pub for ørtibørtende gang.

Når det kommer folk fra "synna bru'n" på utflukt til Bjorli/Lesjaskog så har jeg ikke for vane å møte dem på samme måten. Jeg kan kalle det en gjeng fra Lesja hvis jeg skal fortelle hvem som var der i ettertid. Men jeg ser ikke på det som en riktig så stor sensasjon som det tydeligvis er at det kommer skoginger på pub på Lesja.

Neste gang jeg skal på pubkveld skal jeg ta med penn. For det kan jo hende man må skrive autografer...