Dessa skogingan..

I helga reiste Cecile, Guro og meg til Lesja for å bivåne den månedlige begivenheten "pub på fem fruer". Egentlig ikke så veldig spesielt, annet enn at den første fredagen i måneden er kafeen (jadda, entall - bestemt form) åpen som pub.

For dere som ikke er kjent i området Lesja blir det ofte delt i to ved skolekretsene. Eller også "nolla og synna Risebrue". De som kommer fra "nolla brue" blir ofte benevnt som skoginger. Noen fra Lesjaverk (som er den delen av området lengst nord som ligger lengst sør) blir av og til sett på som verkinger. Det kommer ann på selskapet de kommer med. Ellers er vi skoginger alle mann.

Siden denne pubkvelden en gang i måneden begynte, så har det nok vært skoginger der hver gang. Jeg er stolt av å være skoging, og det er det jeg kaller meg. Men jeg kan ikke se at det fremdeles skal være en sensasjon at det kommer noen fra "nolla bru'n" heller.

Disse lesjingene er nok ikke så vant til gjennomfartstrafikk som oss lengre nord. For allerede før vi har kommet til døra er det "Nei,shjå - nå kjøm det skoginge å nå". Omtrent som om det kommer julebukk. Slik fortsetter hele kvelden, samme hvem man snakker med.

"Jasså, døkk ha vågå døkk syover"
"Jaha, så de e skoging her å ja"
"Ka gjer døkk her søpå, døkk skogingan?"
"E alt stengt burtpå sjå døkk nå da, sia døkk kjøm hit?"
"Nei, e døm her enda skogingan å?"

og slik forsetter resten av kvelden. En hver samtale handler om at vi kommer fra "nolla bru'n" og man kan også observere særdeles udriskret hvisking og peking når det gjelder "dessa skogingan" som er på pub for ørtibørtende gang.

Når det kommer folk fra "synna bru'n" på utflukt til Bjorli/Lesjaskog så har jeg ikke for vane å møte dem på samme måten. Jeg kan kalle det en gjeng fra Lesja hvis jeg skal fortelle hvem som var der i ettertid. Men jeg ser ikke på det som en riktig så stor sensasjon som det tydeligvis er at det kommer skoginger på pub på Lesja.

Neste gang jeg skal på pubkveld skal jeg ta med penn. For det kan jo hende man må skrive autografer...