28. januar 2007

Hvem er du?

Som er innom bloggen min fra Fjere i Telemark?

Jeg har prøvd å vri hodet mitt på alle slags måter opp til flere ganger, men jeg kan ikke en gang huske å ha hørt om plassen før. Ellers kan personen som befinner seg på Lysaker i Akershus også gi lyd fra seg.

Bare les og kos dere -sett tenna i tapeten alt du vil.

Men jeg er såpass nysgjerrig av natur at jeg kan få søvnproblemer av å fundere på dette!

(jfr. innlegget under...)

25. januar 2007

ViktigAstrid...

...på feil tidspunkt


I går mens Astrid var på kino ringte det fem stykker til henne. Og før Astrid fant det for godt å våkne i dag kunne hun også se at det hadde vært fem stykker som hadde prøvd å få tak i henne.

Det er bare så synd at når hun vil eller kan snakke med noen, da er det ingen som ringer.

23. januar 2007

Fremtidens kulturprosjektleder!

Inspirert av Mari og Cahtrine tenkte jeg at jeg skulle ta Famous Leader Test for å finne ut hvilken leder jeg er.Håper det har noe med at jeg tok bare 18 spørsmål og ikke den lange på 45. For her ble Cathrine Mor Theresa og Mari ble Mahatma Ghandi. Det er gode personer det. Men jeg tror ikke på sånne tester.

I hvertfall ikke når jeg ble







Og her går jeg på en lederutdanning? Det er vel bare en ting å si: Pass opp!

Ta testen her(hvis du tør da...) http://similarminds.com/leader.html

22. januar 2007

Polferd

Noen ganger så vet man bare hvordan det kjentes. For folk som Nansen og Amundsen når de var på sine poler. Som Lindbergh når han landa og innså at han faktisk hadde landa. Som å være Armstrong og ta en spasertur på the good old moon. Jeg har vært på min polferd. På flere måter.

Som kjent for større deler av befolkningen har Astrid beslutningsvegring. Å finne ut hva man skal ha på brødskiva er like ille hver morgen. Men Astrid fant til slutt ut hva som skulle stå på programmet denne helgen. Astrid ble med Kristin til hennes hjemsted Flisa. Det er flaut å innrømme, men jeg har ikke vært nord for Trondheim. Her har vi globetrotteren sin,jadda. Og jeg kan såvidt erindre at jeg var på Flisakanter en gang langt tilbake i forrige århundre.

Derfor var det med spenning at vi med skyss av Kristins rånekompis bega oss fra Hamar retning Flisa. Og som antatt. Det første jeg fikk oppleve av Flisa,var Rogers Pit-Stop - som Essostasjonen så klingende flott lød. Så da fikk jeg med meg litt råning av beste sort, pluss opp og ned gata/stripa/bana/hovedgata før vi råna i retning Kristins casaplaza.

Her startet da et av mine hovedmål for turen. Å lære meg dialekten. Fant først ut at det stort sett er å putte inn æ-er i alle ord. Sånn nesten: "Hæi, jæ, hætær Æstræd æg jæ ær hær pæ sprækkærs" I hverfall gjelder regelen på frasene "gærgætt" og "bætten ta færma".

Dagen etter kom Henrik, som er Kristins lillebror, på vekketokt. Jeg fant ut hva som må være medisin mot min kilefobi. Å bli vekt av en ukjent femåring. Selv om det medførte at jeg i halvsøvne kravla som en larve rundt i senga mens jeg prøvde å rope at jeg handler i uaktsomhet under kiling. Selv om jeg foretrekker å ikke bli kilt da.

Etter kilesjokkvekking, "Zetor'n"-synging og frækæst kunne vi sette nesen mot helgens hovedmål. Utlandet. En av verdens metropolene på linje med Roma og Paris. -> Charlottenberg. Det er ikke hver dag man kjører til utlandet i kø. For å komme fram til det norske kjøpesenteret med norske kunder og med svenske priser og svenske ansatte. For polferd nummer to Vi gjorde narr av alle andre som sikkert også gjorde narr av oss, der vi måtte ta pauser ut med de tunge lassene våre fra Systembolaget. Og med en tur innom tobakksbutikken og godtebutikken så ble det ordning. Slutt på den godtestoppen kan man si... Men det beste var at jeg fant mitt favorittøl fra Australia. Victoria Bitter. Det har vært savna. Og det var like godt som før. Bare at jeg ikke var i Australia.

Etter at et tusseladd fant ut at han likegodt skulle kjøre på speilet på bilen, kom vi oss hjem der det ble feira 5-års dag. Så da var det kake for alle penga! Trenger ikke middag når man har kake. Men jammen spiste vi ikke middag også. Og spist godis. Bra helg.

Etter en tur til Kristins pappa og hundehalvbror i går, så bar vi oss halvt i hjel på tur tilbake til Lillehammer. Det lyste lang veg at her hadde det vært harryhandling.

Godt å være harry. Jeg er egentlig harry. Bare noen sier fra den dagen jeg begynner å gå i TINE overtrekksdressen min hver dag. For da legger jeg opp.

Ond sirkel....

...er når det er så kaldt at man ikke orker å gå på Posten for å hente den nye vinterjakka si.


Jeg får ta det til våren.

Ikke så lenge igjen nå...

16. januar 2007

Folkens,folkens,folkens..

Det har gått tre døgn siden jeg installerte mitt fantastiske sitemeter som teller hvor mange som er innom bloggen min. Det er 42 stykker. Koselig, koselig at så mange er innom. Men hva er det jeg ser??

Ingen kommentarer. Zero.Zip. Nichts.

Astrid = skuffa

Skjerpings, folkens. Hvis ikke går jeg i streik.

Bra dame eller burugle?




I skrivende øyeblikk ser jeg på TV2 serien "Svigerdatter søkes". Denne uken er det Ole Jørgen fra Skjeberg som skal finne seg en utkårede.

Dette er serien for å få god selvtillit.For det er ingen av disse damene som går under det jeg, etter å ha hengt i røykfulle guttekjellerstuer i flere år ,vil kalle ei "bra dame". Det virker som om gutter har et felles idealbilde for hvordan Dama med stor D skal se ut. Også ser jeg på dette programmet, der ingen av dem der damer med liten d en gang. Ikke det at jeg mener at alle kan være blomster, men det er en bemerkelsesverdig forskjell på deltagerne der og i andre sjekkeprogrammer.

Det er på en måte arbeiderklassens "Ungkaren", der man får hjemmelagde kaker i stedet for gourmetmiddager, der man er på gutterommet i stedet for fancy helikopterturer og man drar på campingtur i stedet for til Paris. Merkelig konsept. Og ikke minst har vi svigermor der da. Hvem er det som vil ha en gutt som er så veldig styrt av mora si da?

Nei, da sitter jeg heller her i sofaen min og blomstrer. Med et selvbilde som sier at jeg nok i alle fall hadde hatt en sjanse til å være med i "Svigerdatter søkes". Og håper min McDreamy kommer hit og ringer på døren.

15. januar 2007

Blek, men fattet?

Etter 2 x 45 minutter med bedriftsøkonomi har jeg nesten gitt opp. Selv om han læreren sa det var det verste man kunne gjøre. So? Han liker jo sikkert faget sitt da... Og prøver å piffe seg opp for oss med cordfløyelsbukser, naglebelte, ullsokker og ødelagte sandaler.

For det første har vi forelesning sammen med første året reiseliv. Nå er det feil å dømme alle under en kam, men her har vi virkelig brukt samme kam. For disse kaklehønsene av en annen dimensjon prøver å innføre uniform med mange identiske hårsveiser. Og ikke minst med rouge. Stadig tilbakevendende rouge. Jeg er så lei av rouge! Har alltid hørt at trikset når man sminker seg er å ikke se sminket ut. Men nå ser det ut som om det er skikkelig stas å ha mest mulig røde eplekinn, gjerne med et par cm tjukt lag med foundationsparkel under. Jeg lurer på om disse jentene ikke har speil hjemme jeg? Rouge er for å få litt frisk farge i kinnene når du føler deg blek, ikke for å se ut som ut du har blitt stekt på 200 grader i en halv time. I bli låk.

Men det var bed.øk ja. I dag snakket læreren om hva regnskap er. Noen sa budsjett. Da lo han litt, og sa at det var det motsatte - og vi noterte flittig. Man kan si vi starter under skrætsj. Enda fattet, men dette faget kommer til å gjøre meg fargeløs og blek, kanskje jeg skal kjøpe meg en bøtte med rouge?

14. januar 2007

Rent og pent

Det er ikke noe som er mer stas enn å legge seg i en seng med rene sengeklær, på et rent rom, være nydusja, nyinnsmurt i body lotion fra topp til tå med nybarberte legger. Da føler jeg meg som prinsessa både med og uten erten. Det er nesten som å være på hotell hjemme hos seg selv.

Det er bare en ting som er så synd. Det går bra en dag. Neste morgen våkner man av at hybelkaniner prikker deg på skuldra, og klærne som du kler av deg klatrer opp i en haug i stolen igjen. Blant klærne i skapet har det pågått integrering av beste sort - alle plagg er venner med alle og ligger hulter til bulter(merklig uttrykk forresten...) Senga blir fint og pliktoppfyllende redd opp en gang.

Det eneste som ligger like i ro er stablene med skolebøker.

Godt alt er ved det samme.

5. januar 2007

Suspekte julegaver

Takk for julegavene alle sammen! Jeg ble glad for alt jeg fikk, så ikke ta ille opp noe av det jeg skriver her under. Dette er satt på spissen, og kommer usensurert fra min paranoide hjerne.

Men likevel, jeg tar nå alt som et hint jeg da. For når man skal gi bort noe til en person så prøver man jo å få det til å passe, ikke sant? En kort oppsummering over noe av det nissen hadde med til meg i år.

Penger - det er jo alltid greit, og det hintet tar jeg. For jeg er jo alltid blakk. Merkelig hvordan noen klarer å ha penger hle tida, mens vi andre bare ser på fluene som flyr ut av lommeboka. Av den grunn har jeg nå en edderkopp (i plast) i lommeboka mi som kan gjøre kål på disse fluene.

Sokker - SEKS PAR SOKKER! Her begynte jeg virkelig å lure. Jeg er motstander av vintersko, og synes det er virkelig noe herk. Gleder meg til det blir sandalføre hele året. Men jeg tar hintet når jeg får så mange par med sokker til jul. På den positive siden, med så mange sokker kommer jeg ikke til å bli kald når jeg tusler rundt i anti-vinterskoene mine.

Tøfler og gummisko -mer fottøy. Denne gangen filttøfler og knallgule Crocs som kom min veg. Begge bra julegaver, men samtidig er dette også et hint om at folk følger med på mitt fottøy.

Såpe, krem, parfyme, håndklær +++ - lukter jeg vondt? Ser jeg ustelt ut? Jeg bare spør...

Sitteunderlag i ull - gange 2. Jeg som går på tur i moder jords vakre natur sånn ca en gang i tiåret trenger virkelig to sitteunderlag. Jeg ser hintet, kom deg ut i frisk luft. Samtidig fikk jeg et tips her om dagen om at de kan brukes i stoler, bilseter o.l. også. God plan!

Avisabonnement - er jeg ikke bevisst nok på hva som skjer rundt meg? Jeg, sladderdronninga? Jaja, det er kanskje andre ting som betyr noe også ... har jeg hørt da

Kopper + kaffe og kaffekanne - den var vel ironisk? For er det noe jeg gjør så er det å drikke mye kaffe. Men man sliter jo også ut en del krus på den måten.

Den store klemmeboken og en sexbok for moderne kvinner - greit,greit,greit. Jeg har vært singel hele mitt liv, og jeg skulle snart vært på grensen til panikk. I allefall mener andre det. Jeg skal advare/trøste dere med at disse bøkene er lest fra perm til perm. Så man kan jo håpe på et bedre nyår kanskje?


Jeg kommer dette året til å være velopplyst, godt skodd og velstelt - klar til kaffedrikking (gjerne ute) og klemming på ukjente manneindivid. I allefall hvis man skal følge gavehintene. Og det skal man. Og jula varer helt til påske...