25. januar 2006

Mote

Jeg har nå tilbakt nesten tre år i den store, flotte lærerskolen ved navn Kårstad i en bakke i Volda. Og jeg har oppfattet at klesstilen her til tider er anderledes enn den man kan finne på andre avdelinger her ved HiVolda.

Noen ganger har det gått veldig langt. Jeg har dasset med nedover mot BK i min dramaverden, altså i kledd joggedress, bustete hår, usminket og stinkende. Dette er er helt greit på Kårstad. Det er ikke greit på BK. Jeg har snudd.

I dag ser det ut som om det kan være en blanding av "Bad Taste" dag eller en hyllningsdag til Kiki Sørum. Til og med Kårstadrotta Astrid har reagert på diverse klesstiler.

Det første jeg observerer er en dame i samfunnsfagklassen som enten har hatt det veldig travelt i dag, er fargeblind, tilbakestående eller har generell dårlig klesstil. Denne damen, som da også hadde plassert seg på første rad, hadde på seg følgende. (Hald deg fast!)
- en særdeles signallimegrænn genser
-med en beige/rød/grønn/brun rutete flanellskjorte over (type tidlig nittitall)
- over denne kreasjonen hadde hun da en tomatrød og hvit hettejakke
- og hun fullførte antrekket med utvaksede brune bukser og "pelssko"

Lenge siden jeg har følt meg så fresh altså!

Noen som husker Buffalosko? Forhåentligvis er det ikke så mange som roper ja ut med stor entusiasme og glede. Det er derimot ei jente her som tydeligvis har glemt å kjøpe sko de siste ti årene. For hun stavrer seg da avgårde i Buffaloplatåskoene sine som om det er det mest selvfølgelige ting her i verden. Håper hun faller ned og knekker noe... Eller at hun forviller seg inn på en skobutikk og finner ut hvorfor alle ler av henne.

Ikke før hadde jeg fått fnist ferdig av de skoene, før en ny merkelig personlighet viste seg. Denne personen hadde da andre sko som vakte negativ interesse. Type sølvfargede med snøring som går langt opp på legge. Over der hadde vå eminete utsending i "What Not To Wear" fått på seg en flott nikkers med orange kant, en jakke/genser/poncho med orange, hvite prikker, mer sølv og store knapper. Over dette hadde vi da en gore-tex jakke i en annen grell orangenyanse, før mandarinen på osten var et rosa hårbånd.

Og i skrivende stund observerer jeg da en person i adidasjoggis, NM92 lignende caps og den største gule og orange ullgenseren jeg noen gang har sett. Alle innbyggere i Enebo Krets kan ha 17.mai feiringen sin under denne.

Du tenker kanskje? Hva med deg selv da, Astrid? Er du så fint kledd? Nei, det skal jeg ikke påstå i all min forsovingsrutine. Men jeg har ikke på meg noen ting som er orange.

Ingen kommentarer: