Vinnerlykke, med bismak

(ikke det at jeg noen gang har smakt på en bie, men nuvel...)

Skal, skal ikke?

Først var det store dilemmaet: skal jeg gå på quiz eller skal jeg la være? (Eller Kviss som det heter i vakre Volda) The Quizzly Beers, som laget så flott heter, har ligget brakk et par uker og det var på tide å møte opp igjen. Så heldigvis for stakkars Kjetil som så ut som Viggo Venneløs, kom etterhvert the Brains fra Christoffer Brunns veg 1a med hjelpende hoder. Selv om 19 kroners ølen mangla, var vi i gang.

Intern konkurranse

TVF er den flinkeste avdelinga når det gjelder å kunne ting. Sånn som på quiz. Et annet lag fra klassa vant sist, og vi gikk inn for å ta rotta på dem. Man kan si at pynten på kaviaren var smalet i et hjørne denne kvelden. Vanskelig å konsentrere seg, siden kveldens quizmann hadde en forkjærlighet for trance, noe han ikke la skjul på.

Hvor er vi da??

Første runden var mett med enkle spørsmål, det eneste vi ikke greide var spørsmålet om hvem som ligger øverst på Topp 20 lista. Noe vi egentlig tar som et kompliment. Under trance- Kristians opplesning av plasseringen etter runde en, var vi klare for heder og ære. Vi hadde regnet oss fram til at vi da hadde 19 av 20 mulige, men brått ble bare våre erkekonkurrenter lest opp. HVA SKJER??! Panikken bredte seg innad i The Quizzly Beers, men vi fikk sagt fra. Trance - Kristian hadde bare mista den litt han. Men etter intens retting var vi der vi rettmessig hører hjemme: på toppen av seierspallen.

Runde to

Denne runden var en del vanskeligere, med det første spørsmålet om amerikanske presidenter. Det er jo så mange av dem, og alle er jo amerikanske! Uff og uff. Ellers gikk det som smurt.Nesten. For det var på grensen til borgerkrig mellom undertegnede og Kjetil når spørsmålet om når Lillehammer og Oslo vil ha OL. Undertegnede vant diskusjonen, ved lovnad om at det var lov å gjøre narr lenge etterpå. Heldigvis var 2018 helt korrekt.

Den søte kløe

Trance- Kristian var treig til å rette. Og fikk puttet mye trivelig trance i hodene våre. Adrenalinen oste, det var nesten så man fikk melkesyre i hjerna. Spenningen var til å ta og føle på. Det gikk som det måtte gå. "Og på første plass: THE QUIZZLY BEERS". Applausen runget gjennom lokalet, seiersgliset var på og vi vinket og smilte til fansen. Gratulasjonene strømmet på mens vi gikk gjennom lokalet. Men? Vent litt.. Han sa jo ingenting om premien? Det er da alltid konsertbilletter som premie, det fikk vi jo sist vi vant? Og nå er det jo Hopalong Knut også? Vi våget oss til å spørre - "Nei, det er det ikke. Men dere er med på å konkurrere om sammelagt seireren da.".

Den sure svie

Skuffelsen var til å ta og føle på. Gråten lurte under overflaten. Kunne det være sant? Vi kløyp hverandre i armen. Hverdagen kom krypende. Stoltheten forsvant. Dette var takken.

Det var bare å tusle hjem.

"Det viktigste er ikke å vinne, men å delta."

Vær så snill'a, ikke i dag.