Bramæiæill?

"Går det bra?", "Hvordan går det?" "Har du det bra?", "Bramæiæill?"

Alle disse uttrykkene og mange flere i samme gjeng irriterer meg. Hlva er det med å spørre folk om de har det bra når du ikke kunne brydd deg mindre om hvordan det går?? Bare drit i å si det!!! Hvis jeg ser ut som om jeg ikke har det bra kan du spørre, eller hvis jeg holder på å smile rundt. Ellers kan du bare stappe uttrykket opp i r**a di og dra til h**lvete. Hva skjedde med de gode, gamle litt mer ledige "Står til?", "Kau driv?", "Driv me for tin?"

Greit nok med dem som sier det og mener det. Men for Guds skyld, ikke spør "Går det bra med deg?"tre ganger om dagen når du ikke mener det!! Men jeg vil ikke tro at det er alle som har lyst til å høre om mine små og store hverdagsbekymringer, og de hadde blitt temmelig sjokkerte hvis jeg faktisk hadde begynt å fortelle dem. For av og til svarer man faktisk på spørsmålet, og da lurer folk på hva i alle dager jeg snakker om.

Nå har jeg vært en del måneder i land der standard hilsefrasen er "Hi! How are you?" og burde egentlig synes at dette var greit. Men den er så liten og inngrodd at man tenker ikke over det lenger. Dessuten trenger man egentlig ikke å svare. I Norge vil jeg også enten ha en standardfrase eller bare drite i hele greia.

Så derfor godtfolk, ikke spør om det går bra i tide og utide. Det går inflasjon i uttrykket. Og da vet du at hvis jeg spør så mener jeg det faktisk!