Dei siste vekene i Astrids liv.

(ikke saann helt bokstavelig, men noen ganger har jeg faktisk foelt det paa den maaten...)

Foerst maa jeg begynne med en unnskyldning, her sier jeg at alle maa folge meg paa bloggen min ogsaa skriver jeg ingenting. Fy skam seg, Astrid! Det har jo blitt en afrikaner av deg, lover og lover og kommer aldri til doera?!?

Dette blir da foerste del av en oppdatering av de fire siste ukene. Du kan like godt hente en kopp te, eller ol i disse paasketider (appelsin er ogsaa lov)- for dette kan ta tid. Og jeg begynner med det siste foerst.

Har naa vaert tilbake i Windhoek i to uker, og jeg lurer litt paa hvor i alle dager de har blitt av. Vi skal da skrive oppgave som en del av dette studiet, og jeg har jobbet iherdig med den. I saann ca to dager... Ellers har vi solt oss i regnvaer (rust er bedre enn ingenting), jagd ut store, og da mener jeg STORE innsekter fra huset vaart, og - jeg maa komme tilbake til dere siden for naa kom den alltid like sprudlende dataromdama Juanita og jager meg ut. Vi liker ikke henne

har hoert rykter om at det er paaske, saa GOD PAASKE til dere alle. Jeg tror det ikke foer jeg faar se en kvikk lunsj.

Fortsettelse foelger.