Når man studerer er det viktig å legge turer utenom studiestedet for å hente inspirasjon. Og på alle studier jeg har gått på har vi vært på studietur. Og hvert år er det utflukt helt til storbyen - Oslo.
Det er rett tilbake til barneskolemodus med en gang. Vi er 30 stykker som vandrer i flokk, der alle følger etter læreren som vet hvor vi skal. Vi fniser og peker, og går midt i veien sånn som det passer seg når man er på klassetur. Jeg sørget også for å holde oppe tradisjonen med å passe på at alle ble telt opp når vi kom til et sted og når vi skulle gå igjen. Når vi spiser tar vi ca en hel restaurant, og vi har alltids noen som går seg bort. Jeg prøvde en stund å sitte på trikken og late som jeg ikke tilhørte denne gruppen, dette fordi vi var tilbake på ungdomsskolestadiet der det stort sett var obskøne temaer som ble diskutert. Planen min med å se ut som jeg var en hvilken som helt osloborger virket helt fint til vi måtte begynner å rope ut "Møtes kvart på seks, er det greit for alle ? - Da går vi av her alle samme" Du kan si at miss undercover ganske kjapt kom på overflaten igjen...
Vi gjorde mange interessante ting, og jeg ble enda bedre kjent med 13 trikken min. Denne gangen våget jeg meg også utenfor dens område. Vi var på Black Box teateret først på torsdag, sikkert interessant - men jeg var litt for trøtt til å fokusere på noe som helst. Deretter vandret vi i flokk og følge mot 13 trikkens holdeplass for å komme oss til Jar. På Jar var den en gjeng målrettede studenter uten mål, men med masse mening, som gikk av trikken. Vi gikk i en retning,selv om ikke hadde peiling på om det var denne vegen vi skulle gå for å komme til Norsk Film. Etter at vi hadde spurt en barnehage på tur og mange mammaer med barnevogner om vegen fant vi fram. På Norsk Film ble vi tatt imot av Thomas, som hadde jobbet der i 40 år. Han var nå pensjonert men var mer enn engasjert og viste oss rundt med den største glede. Denne mannen kunne alt som var verdt å kunne om norsk film, og kjente alle. Vi fikk se alt fra filmstudioer til kraner til kostymelageret (jeg fant kjolen min fra 97!), vi så kontakter snekkerverksted og dubbestudio.
Så bar det med 13-trikken tilbake til sentrum, denne gangen skulle vi til skumle Grønland. Det var som å vandre rett inn i Malaysia, og det ble nesten et sjokk for en stakkars norddøl. Grunnen til denne tvilsomme vandringen var at vi skulle konversere med forfatter og altmuligmann Are Kalvø. Morsom møring. Etter en time med Are og Dattera til Hagen bar det nok en gang opp til Løkka for forestilling på KHIO med 3.klasse på skuespiller. Jeg blir som vanlig ikke så veldig imponert, men det er nok meg det er noe feil med. For jeg hørte mange teaterkjendiser som var kjempeimponerte. Så det. Klassa drakk et par pils, ja, hver altså - før jeg trikket meg hjem til Siri.
Fredag sto jeg på scena på Rockefeller. Ikke verst,eller hva? Minuset er at dette var klokka elleve på formiddagen, at resten av klassa også var der og at det varte i ca. to minutter. Men der trenger jeg da egentlig ikke å si noe om... Vi fikk omvisning og foredrag, interessante greier. Neste punkt var da slottet på Marienlyst. NRK. Man kan si at her fikk jeg virkelig bruk for Kjendisjaktprøven min. Vi var inne i studioet til Kjempesjansen, og jeg vekslet ord med min barndomshelt - Dan Børge. Du har helt rett, Bitten. Han ser ut som er husfred. Det som er litt morsomt er at det på veggen i NRK- huset henger et bilde fra FAME, som jeg var med på i 1999. Astrid= nesten kjendis
Siri kom opp til Majorstua, for å kaffetere seg med meg før vi skulle våge oss på sjino for å se "Fritt vilt". Vi trodde at dette var kinoen som kjendisene kom til, helt til jeg et par dager etter leste at de var på Klingenberg. Det var den Kjendisjakten. Filmen var grei nok, Siri satt gjemt under jakka mens jeg lo. Og irriterte meg over logiske brister som vanlig. Med i kinobilletten var det gratis inngang og gratis drink på et utested i sentrum. Vi trasket inn døra, og dørvakten lurte på hvilket selskap vi hørte til. "Vi har vært på kino, hvis det er det du lurer på" kom det kontant fra Siri. Og inn kom vi. Etter en kjapp tur på ladies for å ta av litt klær, på med krisesminke og påplassdytting av hår var vi klare for fest. Nesten. For å si det sånn så skilte vi oss kanskje litt ut. Jeg hadde vært på farten hele dagen, og så mer ut som en dass enn det jeg bruker å gjøre til vanlig. Vi var også de eneste som hadde på oss klær med andre farger enn sort og hvitt, og jeg greide ikke å grave fram perleøredobber fra noe sted. Men vi drakk en øl og our complimentary drink før vi dro hjem. Siri skulle på jobb, og jeg skulle lade opp til en hard dag på kafé.
Jeg hadde vært lur. Trodde jeg. Med å sende melding til alle jeg kjenner i Oslo, for å si at jeg befant meg på Café Sør fra klokka 12. For det første, hvordan få Astrid et sted tidsnok. For det andre, når du har sendt sæsæmæs til så mange mennesker er det kanskje greit å få med seg telefonen? Sånn gikk det altså ikke, jeg smelte igjen døra- og lot mobilen få sove lengre enn meg for å si det sånn. Så da bare det til byen på lykke og fromme. Jeg fikk kjøpt meg kaffe og benket meg i en sofa, der det var plass til mange mennesker rundt bordet. Jeg har da mange venner må vite... Problemet var at kafeen ble stadig fullere, og jeg ble mer og mer Viggo Venneløs der jeg satt. Jeg hadde spredt ting utover så jeg ikke skulle se så ensom ut, men jeg fikk en del stygge blikk der jeg okkuperte alt for mange sitteplasser. Ikke hadde jeg klokke så jeg visste hvor lenge jeg hadde vært der, og jeg var snart gjennom Aftenposten for andre gang da Turi dukket opp. Etterhvert kom også Eli og Kari, og klokka nærmet seg to. Da fant vi ut at det var på tide å gi opp "Astrid har mange venner" prosjektet og tasse videre. Vi møtte Anette og Amelie fra fhs, og det var tyle.
Litt etter skjema ankom jeg Siris for Taco og fiksing til vi skulle ut å gjøre byen utrygg. Kristin fra KPL, Heidi fra Drama 3 og Ann Cecilie - Kristine kom også, og vi ble etterhver god i farta og virkelig gode i både tysk, svensk og dansk. Først til et fiffig sted der dodøra var ei bokhylle, som egnentlig var veldig koselig. Men vi skulle videre, med vennene til Ann Cecilie som guider. Fra Karl Johan opp til Grünerløkka bar det, men der var det brått ingensteder de ville inn på som var åpent. Etter å ha gitt en altfor full nordlending veibeskrivelse ned til Karl Johan, fant jeg meg selv forlatt i en park. Etter å ha lekt potensielt voldtektsoffer en stund, oppnådde jeg kontakt med Siri som befant seg på et grått sted(for det var ikke en brun pub heller, det var i grunnen bare grått) Etter et par øl var det nok, og vi satte snuten mot taxikø etter en kulinarisk opplevelse på Burger King. (Alt de har i disse byene, altså)
Taxikø var en morsom opplevelse. I allefall når man kommer fra et sted hvor man presenterer seg bare ved fornavn når man skal ha taxi. Vi fikk både refleks og godis, og det hele var i grunnen bare trivelig. Vi fikk også spørsmål om vi hadde sett Silje fra en forgrått frøning, noe vi riktig nok måtte si at vi ikke hadde.
Søndagen var en toge hjem dag, og da var me alle samde om at det hadde vore ein gild tur!
Thank you, Siripiri! Det va hjælma tyle å værra sjå de, og at du kje ha glømt de du ha lærd tå å tållå døl:)
(Denne bloggen er skrevet i flere omganger, sånn går det når man er så travel student som meg. Men nå er den i alle fall ferdig)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar