'N lyt nå åt, gut!

I helga har jeg vært på norddalens store årlige hending. Otta martnan. Jeg kjenner sommerfuglene i magen og begynner å hoppe i setet når jeg på tur nedover får se tivoliet. I år bestemte jeg meg for at jeg til neste martna skulle ta meg fri en uke, og skaffe meg ukeskort til martnan. Dette var dog på tur inn. Martnan har vært fast post på programmet så lenge jeg kan huske. Men hva skjer egentlig med martnan? Det har i alle år vært sagt at det man kan få kjøpt på martnan er "juggel og pysje". Og nå stemmer det faktisk, det er ikke annet å kjøpe en "juggel og pysje." Det ser ut som det har styrta et pakistansk passasjerfly fyllt med juggel og plagiat t-skjorter, midt i et slakteri. Hvis du ikke var under ti, eller en av 15- åringene som holdt oppe tradisjonen med ølsekk - er det ingenting å av interesse.

Min hovedgrunn til å reise på martnan i år var at jeg skulle på konsert med det derre bandet, Du vet, dessa der. De som spiller sånn morsom norsk musikk, de som kommer fra Molde og leter etter Erik Vea. Hvem er det nå igjen? Det er jo .... Di Derre der jo! (Vet at den der var litt gammel, men den er jo like morsom, ikke sant?) Vel, jeg gledet meg i allefall til å være lutter øre. Det var bare det at i år skulle martnaskomiteen gjøre alt for å unngå at det skulle bli et rettelig got, gammeldags, norddølsk fyllekalas inne på martnasplassen. Dette med tanke på Turbonegerkonserten i fjor, med den mye omtale raideren. På dette grunnlag startet Di Derre konserten samtidig med barne- TV. Vi stilte oss opp foran scenen og lurte på hva dette skulle bli for konsert. For stakkars Di Derre, det skal litt til å få trauste norddøler i stemning. For det første er det viktig å stille seg så langt borte fra scena som mulig, for kommer man for langt fram kan man jo bli kulturell og naboen kan kanskje se oss. Det er også viktig å vise at du ikke er der fordi du liker musikken. Da stiller vi oss med armene i kors og med nesen i sky, bare for å vise at dette her kan de sikkert ingenting om disse romsdølene. Å være med på allsang det er absolutt ikke aktuelt, man har da betalt inngang og trenger ikke å bidra. De eneste som var aktive på denne konserten var de før nevnte med ølsekk, som begynte å ropte etter sangen "Jenter" allerede etter første låt. Mr.Jo Nesbø himself repliserte da fint: "Har du det travelt du, eller?" - og ventet med å spille sangen.

Etter oppmodning fra arrangøren kom folk etterhvert litt lengre fram mot scena, og det begynte å rykke i føttene til folk. Om dette var rytmesans eller lengting etter lørdagspilsen, vites ikke. Det så jo bedre ut. Stort bedre publikum enn dette ble det ikke, selv om "dessa dær" prøvde så godt de kunne. Det taes også forbehold om at det var bedre lengre fram, siden alle menn over 1.90 hadde plassert seg foran meg og tok utsikten. Det var ingen som ville løfte meg opp heller. Dumminger. Det skal bli sagt at det var antydning til hopping under ekstranummeret (Eller eventuelt at folk ville holde varmen...) Konklusjon: bra band - dårlig publikum.

Etter konserten var det min tur til å føle meg høy. Som den eneste edru personen over 1.40 i kø for å kjøre "tekopper". Og det er alltid bra, ønsker meg sånn til jul. Så var det å sette snuten hjemover for å snuse etter et vorspiel.

Med tanke på det ukespasset - jeg tror jeg drøyer'n.