Sit- down

Jeg liker stand-up. En enkel og grei sjanger, der man med så få virkemidler som mulig skal få folk til å le mest mulig. Gjerne bare en mikrofon og et glass øl (Og en diktafon da, hvis du heter Jonas Rønning)

I går var jeg på tidenes dårligste stand- up på Nikkers. En forestilling som på forhånd ga uttrykk for å være basert på ti råd til å bli en ordentlig lillehammring. Og som viste seg å være en parodi på forskjellige fotballsupportere i forskjellige deler av landet. For det har vi ikke sett før. Liksom. I det jeg fant ut at jeg skulle gå i ren frustrasjon var han i gang med tidenes dårligste Ari Behn imitasjon. Jeg er sikker på at en overtrøtt 12-åring kunne greid å gjøre det bedre enn det han gjorde i går.

Derfor var forventningene store til kveldens stand- up. To karer, en som jeg har sett før og en jeg aldri har sett, og Sigrid Bonde Tusvik - som var her under UKA og varmet opp for Zahid Ali. Da synes jeg hun var veldig flink. Men i kveld fant jeg ut at Zahid Ali sikkert var enda dårligere enn det jeg husket at han var. De to første hadde begge punchlines som handlet om flykapteiner, hurra! Og det obligatoriske bæsj, tiss, promppratet. Eller som det har utviklet seg til å bli - kukk,pupp og fitte.

Og frøken Tusvik hadde tydeligvis gått på samme barneskole. For det var knapt en setning uten banneord i hele showet. Ikke at jeg har noe veldig i mot banning, det er lenge siden jeg har bannet så mye som over showet hennes i kveld. Jeg bare føler at det blir veldig platt humor når alt enten må handle om fitte, kukk eller helst i en kombinasjon - eller at vi må kun gjøre narr av andre folk. Det finnes da bra,bedre og best humor der man ikke later som om man er 14 år og må bruke alle de stygge ordene man kan når foreldrene først ikke er i nærheten. Da ler jeg mye bedre av Sexskolen - eller Dagsrevyen for å si det på den måten.

Så til dere som jeg var irritert på, men som ikke vet det. Unnskyld. Det gjorde ingenting at dere satte dere på gulvet sånn at vi andre fikk kommet oss fram. En sit-down på stand-up var absolutt å anbefale i dette tilfellet.

Jeg bare lurer på: Er stand-up Norge sponset av RFSU?

Astrids regnfylte sommer

For DER er sommeren over...

Og Astrid er tilbake i sin rotete hule på Lillehammer. Riktignok er det rotete på en ny måte, siden jeg har ny hule. Men stilen er den samme. Hva har så denne sommeren bestått av?

• Bryllup i Molde - en interessant opplevelse på flere måter. Ikke bare var dette et tamilsk bryllup, men prøv å holde en fyllesyk guttegjeng i sjakk. Beskivelser av fødsler og det å måtte være følge når noen skal på do kan være en prøvelse.
• Dette ble slått sammen med et stadig utvidet besøk hos kusine Mette og Emil,trivelig
• Deretter sto litt tjeneste bak disken på tex for tur. Jeg fikk tatt fram de glosene jeg kan på tysk, og fant nok en gang ut at det må være norsk skolevesen sine dårligst anvendte penger.
• Jeg slo meg så med på tur til Bæærgen med en Gunni, Magnus og Linda som skulle i bryllup. Intens bilbingospilling, der jeg satt i fire timer for å se etter en hest(det skulle vært flere hester her i verden), en GPS som første oss til steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu, på trivelig besøk hos Turi- mi, på Akvariet for å se på pingvinbarn(selv om dette da ikke gikk, for det sto jo så mange menneskebarn i veien) på Ulriken - i det hele tatt en kostelig tur.
• Fem Fruer - viktig at også vi fra nordsida av Risebrua representerer her.
  
• Har økt Lesja kommune sitt kaffebudsjett betraktelig ved å sommerjobbe på Eldres Senter- har også lært meg å lage betasupe fra bunnen av, hvordan man ikke salter brun saus, at det må være bakepulver i alle kaker, at det var en storflom i 1938 og jeg har fått ivaretatt dialekten min.
• Moldejazz - en våt opplevelse. Jeg hadde tatt med meg sommerklær bare på trass, men det virket ikke som om værgudene eller andre guder la noe særlig merke til meg ,gitt. Nordavind og regn fra alle kanter gjorde det til en litt hustrig opplevelse. Fikk likevel tyllet i meg noen alkohyler, irritert meg over sigøynerdamer som hyyyler ut "sjøøpa rosa", spist svele hos farmor, møtt på gamle kjenninger og ikke minst slekta.
  
• Huskeulykke - også under Moldejazzen. Tidenes huskeulykke som jeg på en måte håper at noen filmet, men samtidig vet jeg at den er brent inn i lille Oskars minne for all tid. Det skal enda gå litt tid før jeg viser meg i Molde igjen, for å si det sånn. Heldigvis fikk jeg Ole Brumplaster
• Grillfest på Veltengen - selv om jeg ikke grillet så var dette en god,god fest.
  
• Raumarock - Hurra! Endelig! Klar for telting, stinkedoer, alltid like åpensindige skoginger på tur, ølbongkø, masse kjente, bra konserter, godt øl og stoltjuveri. Hurra! Eneste som er synd er at når man føsrt er vant til å lukte piss og drikke øl til frokost da skla man jammen meg hjem igjen. Gleder meg allerede til neste år, men tror kanskje jeg satser på hytte. Møringer som synger "Arne går mot døra" klokka seks om morgenen blir litt for mye etter min smak.
• Jeg har fått en ny bror. (eller kanskje søster, det får vise seg) Han heter Birger(eller Bodil) , kommer fra Holmestrand, er tre måneder, var livredd og utrykker både sorg og glede med "mjau"
  
• Feiret bursdagen min. Tidenes pølsefestfiasko. Av 40 pølser, ble 5 spist og det under tvang. Men folk ble fulle da, det var vel det viktigste.
  

Sommeraktiviteter som jeg ikke har gjort, men hadde planer om:

• Sole meg
• Bade
• Båttur
• Gå på hytta(noe jeg har hatt planer om i flere år...)
• Plukke blomster
• Reise til Skåtøy
  
• Rydde i alle tingene på roterommet
  

Så nå har jeg, som alle år før, planer om å begynne planleggingen av neste år planer tidlig.
Liksom.

Hierarki

Før var det sånn at de som gikk i klassa året over deg var et år eldre enn deg, eller mer. Og de som gikk i klasser under deg var yngre.

Sånn var det, opplest og avgjort.

Derfor blir jeg skikkelig forvirra nå. Folk som går i 3.klasse som plutselig er yngre enn meg. Det forandrer hele systemet.

Hvorfor kan ikke ting bare bli som de er da? Systemet fungerte jo så bra!

Post nr. 100!

Jeg har funnet ut når de spiller all den gode musikken på radioen!

Bare synd at mitt favorittprogram begynner klokka 4.00 på natten.

Hva skal til for at jeg kan overbevise verden om å ha min døgnrytme? Eller på en annen side, da hadde jeg sikkert blitt en skikkelig morrafugl.

Eksamen er kjempemoro,det kan vi alle være enige om. Eller?

(Husk å synge bursdagssang til bloggen min da!)

Alzheimer light?

Jeg begynner å bli glemsk. Og det i en alder av 23 år og snart ti måneder.

Jeg er flink til å hukse navn og ansikter. Det er bare det at jeg de siste årene har byttet klasse og sosial omkrets omtrent en gang i halvåret. Så nå blander jeg. Har hittil alltid funnet ut av det, men det er vanskelig.

Hvem gikk jeg på folkehøgskole med? Og var det han jeg både gikk på fhs. og var i Australia med? Hvem var på første og hvem var på andre året drama? Har jeg gått i klasse med den personen, eller bare tror jeg det? Og hvem var nå alle som jeg gikk på vgs med? Det som sitter som støpt er barne- og ungsomsskolen - men 15 år sammen med den gjengen setter jo sine spor.

Man skulle tro at det hadde blitt bedre etter at F**eb**k kom, men nå er jo folk venner med hverandre over mine "klassegrenser" . Og det gjør det hele enda mer forviklende. Så nå tror jeg at jeg må skrive opp dette snart, sånn at de stakkars pleierne som skal ha med meg å gjøre kan ta fram lista når jeg dunker hodet mitt i veggen av frustrasjon.

Borte

Maddie på 4 år ble bortført fra foreldrene sine i Portugal. Tatt ut fra senga, og siden har ingen sett henne. Det er tragisk. Skikkelig tragisk.

Men jeg bare tenker på... Hva med alle de andre foreldrene som mister barna sine rundt om i verden?

De som ikke har en avis til å selge armbånd til inntekt for fondet deres. De som ikke får medieomtale i hele verden. De som ikke får hjelp av David Beckham. De som ingen samler inn penger til. De som ikke er ressurssterke fra et rikt land. De som også føler savnet og spør hvorfor hver eneste dag. De som også hver dag føler noe mangler. De som også har fått revet bort et familiemedlem.

Hva med dem?

Folkeopplysning

Astrid - i folkeopplysningens tjeneste!

Alle born, høyr no etter og lær av feila til ein garva festgjengar.

For det fyrste: Sjølvbruningsremediar er ikkje noko å stå etter i seg sjølv. Dette er berre noko som er oppfunne av menneske som gjerne vil tjene meir pengar på forfengelege Hollywoodfrøknar. Dette er noko me ikkje treng her i vårt langstrakte land. Me har naturleg friske epleroser på kjaken sidan me trivs så godt i frisk luft.

For det andre: Du treng ikkje gå på fest. Dette er berre noko som til slutt øydelegg deg og gjer deg ein dårleg moral. Det kostar mange pengar du eigentleg ikkje har. Dagen etter fest kan du vakne opp med ei merkeleg kjensle om at du har gjort noko du ikkje skulle ha gjort - du kan berre ikkje hugse kva!

Til sist: Bruk for all del ikkje desse to i kombinasjon! Same kor lurt det verkar å ta fram denne sprayen (du har kjøpt på grunn av at du vart narra av ei reklame) på den tida du kjem heim frå nachspiel i halv fem tida på morgonen - ikkje gjer det! Det er berre deg sjølv som er skadelidande av det. Det som verkar jamt og fint då, er ikkje det når disen er burte.

Då slepp du å vakne morgonen etter og sjå ned på dine flekkete,oransje leggar, gule tåneglar og svarte fotblad. Eg skal neste gong gøyme denne sprayen - og alt av klyppereiskap i tilfelle eg skulle få ei kjensle av at eg er ein flink frisør.

Den årlige bygdefesten ble avholdt i helga. Et par mennesker kunne ikke komme fordi de måtte på grillfest på Dombås hotell, men alle andre som var på vors på Søre Remmem fikk plass i dette bekvemmelige kjøretøyet. Så hvis jeg en gang bli gift så vet jeg hva brudeskyssen skal være.

Festen gikk som fester som samfunnshuset bruker å gå. Maten var vomfyll, allerede før maten var fortært var det ca 70 røykepauser. Jeg følte meg gammel siden det var så mange små jeg ikke visste hvem var, og fant ut at jeg er helt håpløs til å danse. Det er også merkelig hvor mye rart man finner på å drikke bare man får det gratis. Jeg er derimot en racer på labbing i strømpebukse. Ingen slåssing, men klining fant sted. Dog denne gang mellom to av samme kjønn. Alltid et sjokk på Lesjaskog. All takk til Marius som hadde både vors og nach - og ikke minst med all den gode grandisen!

Dessa skogingan..

I helga reiste Cecile, Guro og meg til Lesja for å bivåne den månedlige begivenheten "pub på fem fruer". Egentlig ikke så veldig spesielt, annet enn at den første fredagen i måneden er kafeen (jadda, entall - bestemt form) åpen som pub.

For dere som ikke er kjent i området Lesja blir det ofte delt i to ved skolekretsene. Eller også "nolla og synna Risebrue". De som kommer fra "nolla brue" blir ofte benevnt som skoginger. Noen fra Lesjaverk (som er den delen av området lengst nord som ligger lengst sør) blir av og til sett på som verkinger. Det kommer ann på selskapet de kommer med. Ellers er vi skoginger alle mann.

Siden denne pubkvelden en gang i måneden begynte, så har det nok vært skoginger der hver gang. Jeg er stolt av å være skoging, og det er det jeg kaller meg. Men jeg kan ikke se at det fremdeles skal være en sensasjon at det kommer noen fra "nolla bru'n" heller.

Disse lesjingene er nok ikke så vant til gjennomfartstrafikk som oss lengre nord. For allerede før vi har kommet til døra er det "Nei,shjå - nå kjøm det skoginge å nå". Omtrent som om det kommer julebukk. Slik fortsetter hele kvelden, samme hvem man snakker med.

"Jasså, døkk ha vågå døkk syover"
"Jaha, så de e skoging her å ja"
"Ka gjer døkk her søpå, døkk skogingan?"
"E alt stengt burtpå sjå døkk nå da, sia døkk kjøm hit?"
"Nei, e døm her enda skogingan å?"

og slik forsetter resten av kvelden. En hver samtale handler om at vi kommer fra "nolla bru'n" og man kan også observere særdeles udriskret hvisking og peking når det gjelder "dessa skogingan" som er på pub for ørtibørtende gang.

Når det kommer folk fra "synna bru'n" på utflukt til Bjorli/Lesjaskog så har jeg ikke for vane å møte dem på samme måten. Jeg kan kalle det en gjeng fra Lesja hvis jeg skal fortelle hvem som var der i ettertid. Men jeg ser ikke på det som en riktig så stor sensasjon som det tydeligvis er at det kommer skoginger på pub på Lesja.

Neste gang jeg skal på pubkveld skal jeg ta med penn. For det kan jo hende man må skrive autografer...

Ingen armer, ingen kake

Denne helgen medførte at jeg har hatt to armer med nedsatt brukbarhet.

Høyre hånd:

Helgens personalfest inneholdt snøscooterkjøring. Og jeg visste ikke at det var mulig å bli så støl i tommelen som det. Det slo inn umiddelbart etter at jeg var ferdig, og det var ikke bedre på søndag for å si det sånn. Ellers gikk det bra, jeg kjørte bare ut av løypa tre ganger. Etterpå inneholdt festen Lailas superdupernammenammmat, synging av yx-sangen, og natursti.

Venstre hånd:

Nachspiel ble avholdt til det var så seint/tidlig at vi måtte ta for gardinene for å få den riktige stemningen. Dette inneholdt god/mindre god drikke, fiffige matrester, nakendansing, spilling av den "nye" sangen og noe obligatorisk furore. Det som skjedde med hånden var at jeg kom borti en håndbakulykke. Ikke noe særlig å bøye hånden enda.

Ingen kake - men nå har jeg muffins i ovnen (må ikke forveksles med bolle)

Jeg er så tynn jeg!

I skrivende øyeblikk ser jeg på TVNorge og et program om menn som liker å ha sex med superbollefeitefleskebergdamer. De veier sånn 310 kilo, da nesten som ei ku. Dette gjør da meg til en sylfide, fantastisk! Kanskje jeg skal ta opp dette programmet?

Men sånn seriøst da, så håper jeg at det er noen som sier fra før jeg blir så feit at jeg klarer å vaske meg selv. Før jeg blir så feit at jeg ikke klarer å stå opp.

Så hvis du ser meg sånn som Lexi fra programmet på bildet under, så har du lov til å sende meg på nødslakten.

Unnskyld

Jeg har blitt hekta. Helt hekta på Facebook. Derfor er jeg ikke en så aktiv blogger lengre. But I will improve. Jeg bare må sjekke om det er noen som har tatt kontakt på Facebook først...

(Dette er egentlig et rop om hjelp. På lik linje med spillegalskap og alkoholsime er dette vanedannende. Det burde være en advarsel på Facebook sine sider.)

Sånn som i reklama

Jeg har i helgen vært på vårferie i hovudstaden- med trivelig "husvert", trivelig bursdag og trivelige møter med kjentfolk.

Som den bygdeoriginalen jeg er synes jeg det er stor stas med ordentlig by en gang i blant. Så når jeg endelig hadde karra meg ned til byen på lørdag så koste jeg meg. Jeg ordentlig koste meg. Det er sjelden at jeg tenker at jeg gjør det. Men da koste jeg meg så veldig at jeg måtte sette meg ned på en benk og bare smile. Vårstemning, masse mennesker som også var blide og strålende sol.

Det er her reklamebiten kommer inn. SAS har en reklame der det er en familie som kommer på bytur og synes det er stas med en kar som spiller trekkspill. Men ikke synes det er fullt så stas når det er 30 menn som spiller trekkspill.

Sånn hadde jeg det. Etter 10 minutter synes jeg at alle disse menneskene bare var i veien. Små unger som ingen hadde kontroll på som man kunne gå ned før noen rakk å si "mummitrollet". Butikker som er så fulle av mennesker at man ikke gidder å kjøpe noe som helst. Og det er ikke stas med folk som spiller Pippi Langstrømpe sangen på blokkfløyte og forventer å få betalt for det.

Greit nok, det er ikke Karl Johan man skal reise til på lørdag formiddag. For der er det jo både lokale og turister som ikke blir like fort lei som meg. Det som er moro er å se på alle disse menneskene. Det som er betydningen av ordet berte hvis man slår det opp i ordboka. Foundation i tjukke lag så huden blir helt orange, før man tar på seg tjukke lag med rouge. Og par på tur i matchende jakker - fysjom!

Også har vi Karl Johan lørdag kveld da. Jeg traska for meg selv gjennom sentrum for å finne Siri. Og her har vi bermen. Så masse ufine folk at jeg fikk lyst til å melde meg inn i Juvente tvert.

Frognerparken i dag var da en koselig opplevelse, selv om Sinnataggen hadde fått sjokoladesaus på tissen sin og vi holdt på å havne midt i en måkeslåsskamp.

Så hva har vi lært? Oslo er trivelig- bare ikke på lørdager.

I smell like a million boyfriends

Jeg har vært på shamposhopping. Og da er det viktig for meg å prøve noe jeg ikke har prøvd før. Min lokale Rema med det bugnende utvalget kunne by på den nye Sunsilk - "Fabolus Shine". Den besto luktetesten og ble ærbødigst tatt med hjem.

I dag (i Astrid tid)tidlig skulle jeg dusje og lunta inn i dusjen. I det jeg har shampo i håret kommer det en sterk duft. En duft som først gjør meg skikkelig glad. Også gjør med skikkelig bekymra for hva det er jeg står og vasker meg med. Duften er lukten av MANN.

Det går opp for meg at her er det ingen mann i nærheten, så det må være vaskeremediet. Jeg får gnidd såpa nok ut av øynene til at jeg ser at, -nei, det er bilde av en dame på flaska.

Når jeg leser bak på flaska står det at det skal være en "sensuell duft".

Ja, jeg har jammen følt meg sensuell i dag. Som en million sensuelle menn. Da er det greit å kunne luke øynene av og til.

And we're back!

Astrid har vært på påskeferie i "vi liker ikke internett så godt, vi"-land. Derfor er det litt dårlig med oppdateringer på denne siden. Dessuten har jeg fått helt dilla på Fjesbok, selv om jeg ikke helt skjønner vitsen med det. Litt mindre personlig enn MSN, ikke så alvorlig som en mail og man kan se hva andre driver med. Det er vel det jeg har funnet ut som skjer.

Ellers har jeg siden sist:
- bidratt litt til arrangering av senior NM i alpint 2007
- tatt på en verdensmester/verdenscupvinner
- fått allergisk reaksjon på fisk
- kjørt stolheis
- stått på alpinski
- fått litt påskefarge(som er borte igjen)
- drukket masse juice
- stekt alt for mange burgere
- snakket med alt for mange sunnmøringer
-dusja i Irish Coffee
- vært forkjøla
- vært på akkurat passe mange fester
- gått på langrenn- helt fra hjemme til Bjorli.(Den årlige skituren...)
- drukket kaffe på tex
- møtt igjen gamle kjente

Kort fortalt: det er hardt å være student igjen!

Pupp pupp purra!

Jeg tror jeg har funnet min nye vei her i livet. Jeg skal bli glamourmodell. Tenk så bekymringsløst det må være da? Det er bare å putte inn silikon i både lepper og pupper - så er man klar for å leve livet. Og jeg bør kanskje bleke håret også.

Da kan jeg jo også få oppflyt min gamle drøm om å bli popstjerne og skuespiller(det siste bare i filmer med sladd og 18-årsgrense - men dog) Det er jo bare å skrive en lettfattelig sangtekst og vifte litt med de overdimensjonerte puppene, så er man i gang!

Jeg så i går et intervju med en ekspertglamourmodellen Lene Alexandra Øien. En prototype på hvordan en glamourmodell faktisk skal være. Hun har skrevet en sang om puppene sine og laget en video der hun på dårlig engelsk stotrer fram at puppene hennes er okay samme hva noen andre sier. Så fint for henne da. Det som er litt merkelig er at hun på "Manshow" på TV2 sebra har danset lapdance for middelaldrende menn -iført ikke stort mer enn et kjøkken håndkle. Men så har brystvortene hoppet fram. Og da ble det ille. Jadda. Hurra for puppedama!

Et sitat som for evig og alltid kommer til å bli brent inn i mitt minne:

"Det er jo ikke nødvendigvis de med høyest IQ som har de beste livene, jeg har det gøy og det er viktigst for meg"

Det er godt du innrømmer det.

Ting man tror man lærer...

... det er rart hva man lærer av det å gå på fest,samme hvor god erfaring jeg føler at jeg har på dette området. Helgens Bjorliweekend medførte en del mer lærdom,samt oppfrisking av gamle regler som aldri blir fulgt:

• pass opp for bare flekker i veien mens du leker Johan Olav Koss- det kan medføre bukse og kne med hull
• ikke lov at du kan jobbe merkelige steder når du har over 3 i promille
• sprittusjer bør man se opp for
• man bør passe på skoene sine så de ikke blir knyttet sammen med alle de andre 60 parene som finnes i gangen
• det man aldri lærer: man trenger faktisk ikke tredobbelt opp med drikke når klokka er fem på to
• hva er egentlig vitsen med nachspiel? - det er jo fortsatt ikke lurt å legge seg på stigende rus
• hvis man spiser ting man ikke liker edru når man er på nachspiel, så blir man ikke akkurat freshere dagen derpå
• det er aldri smart å si ting til folk i fylla som du har tenkt på en stund - tenke er bra
• ikke prøv å ikke snøvle - hold heller kjeft

Og sikkert en hel del annen lærdom.

Det sies at man skal lære av sine feil, men jeg tror ikke denne regelen gjelder i festverdenen.

Hvorfor er verden så sur?

Når verden er sur, så blir Astrid sur.

Gjennomsnittlig humør på de jeg har hatt kontakt med den siste tiden er ikke akkurat hopperspoppers.

Slutt med det folkens! Er du blid, så blir andre blide! Sånn er det med den saken.

For vi vil jo ikke ha en sur Astrid, vil vi vel?

(I hvertfall ikke når det er 7 timer til eksamen i skrivende øyeblikk...)

Naitwisj

I min harde ungdom hørte jeg en del på Nightwish, for det var det alle de tøffe guttene hørte på. På grunn av flytende grunner så hørte vi aldri på teksten.

Her om dagen hørte jeg på Nightwish igjen, og jeg kan forstå at de ikke ville ha med seg Tarja lengre. Finner er kjent for å ikke være verdensmestre i engelsk(kanskje rart hvis de var det, og ikke de i England f.eks...) Og Tarja høres ikke ut som hun har tenkt stille opp i VM med det første.

Moralen er:
Hør på musikken, ikke teksten. Da bare ødelegger du for deg selv.

Eksamen

-dette udyret som vekker deg om natta og gjør at du er kvalm hele dagen. Monsteret som gjør at du er på gråten når du tenker over at du egentlig skulle ha lest til krampa tar deg.

Det som gjør at man leser alt av aviser, at man ringer til folk man ikke har snakket med på en evighet, at man lager tellekanter i klesskapet sitt og at man plutselig ser på alt på tv. Dette som gjør at man ikke tenker på noe annet, men samtidig gjør alt annet for å slippe å tenke på eksamen.

Det som gjør at man konstant går rundt med dårlig samvittighet. Dethar jeg jo alltid av alt annet jeg føler jeg skulle ha gjort også, men eksamen henger på meg som en fem tonns murblokk på ryggen. Og det verste er at når man er ferdig med en eksamn er det bare å begynne å tenke på en ny. Ond sirkel.